Gangen i en yrkesskadesak

De ulike regelsettene er til dels kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Spesielt gjelder dette for de personer som har nok med å takle de fysiske og psykiske endringene som arbeidsulykken har medført. Her vil vi derfor forsøke å belyse en del viktige problemstillinger når det gjelder en sak om yrkesskadeerstatning.

En yrkesskadesak følger et tosporet system som henger nøye sammen. Det ene sporet er forholdet til forsikringsselskapet og det andre sporet er den trygdemessige delen. I artikkelen tar vi språkmessig utgangspunkt i yrkesskade ved arbeidsulykke. De samme betraktningene vil imidlertid gjelde også for yrkessykdommer.

• Les mer om: Yrkesskade - Din [Guide]
• Les mer om: Yrkesskade - erstatning

I denne fasen har du krav på sykepenger for det tilfelle at du ikke klarer å jobbe. Sykepenger kan du vanligvis få i opptil 52 uker, og skal normalt tilsvare det du ellers ville fått i lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Du har krav på å få dekket de ekstra utgifter du som personskadet har på grunn av arbeidsulykken. Dette kan være utgifter til behandling, transport, gjenanskaffelse av ødelagte gjenstander osv. Dette kan du kreve gjennom alle sakens faser og inntil endelig erstatningsoppgjør har funnet sted, og utgjør deler av ditt yrkesskadeerstatningskrav.

Etter at du er ferdig med sykemeldingsperioden, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger dersom du fortsatt er ute av stand til å jobbe etter ulykken.

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

• Når du "får aktiv behandling"
• Når du "deltar på et arbeidsrettet tiltak"
• Når du "får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben"

• Les mer om: Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Det kan nevnes at du i tillegg til arbeidsavklaringspenger kan få dekket særlige utgifter ved tilleggsstønader. Tilleggsstønadene er regulert i henholdsvis folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven.

For at du skal kunne ha krav på arbeidsavklaringspenger, må det først tas stilling til om du har oppfylt de tre formelle vilkårene:

• Krav til medlemskap i folketrygden - Vilkåret er oppfylt i det du har tre års medlemskap før du søker om arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er også oppfylt i det du har ett års medlemskap, forutsatt at du har vært arbeidsfør i denne perioden.
  
  
• Krav til opphold i Norge - Vilkåret er oppfylt i det du fysisk oppholder deg i Norge. Det kan gjøres unntak fra dette i det tilfelle du får medisinsk behandling i utlandet eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. I visse tilfeller kan ytelsen også gis i begrensede perioder.
  
  
• Krav til alder - Vilkåret er oppfylt hvis du er i aldersgruppen 18 - 67 år

Har du oppfylt disse vil det bli tatt en nærmere vurdering på om du oppfyller vilkårene om nedsatt arbeidsevne og behov for bistand til å skaffe deg arbeid.

Vær bevisst på at arbeidsavklaringspenger utgjør ca. 66% av sykepengegrunnlaget, og at du dermed vil oppleve en nedgang i inntekt. Denne inntektsnedgangen har du krav på å få dekket av selskapet.

• Les mer om: Fremtidig inntektstap

Det er også i denne perioden svært viktig med behandling og dokumentasjon av plagene. Ideelt sett skal din journal gi et fullstendig bilde av din yrkesskade og hvordan denne utvikler seg. Det er viktig at du gir behandlende lege et så riktig bilde av alle dine plager som mulig. Bakgrunnen for dette ligger i hvordan forsikringsselskapene vurderer en yrkesskade og krav om yrkesskadeerstatning, som vi har skrevet en egen artikkel om.

• Les mer om: Journalføring av personskade - Din [Guide]

Etter arbeidsavklaringsperioden vet man mer om skaden og om den er blitt varig. Det er vanlig å få denne nærmere vurdert av en lege som er spesialist på det aktuelle medisinske området. Spesialisten lager en spesialisterklæring som vurderer plagene du har, årsaken til plagene og hvilken betydning disse har for din helse og arbeidsmessige situasjon.

Når spesialisterklæringen foreligger er tiden kommet for å fremme et krav om yrkesskadeerstatning overfor både NAV og forsikringsselskapet. Utbetalinger fra NAV utgjør grunnstenen i erstatningsutmålingen, mens oppgjør fra forsikringsselskapet skal sørge for at du oppnår full erstatning i forhold til det økonomiske tap du er og vil bli påført.

De aktuelle erstatningspostene er:

• Ménerstatning
• Påførte utgifter
• Lidt inntektstap
• Fremtidige utgifter
• Fremtidig inntektstap (Grunnerstatning)
• Tapt evne til arbeid i hjemmet
• Forsørgertap

Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og tapt livsutfoldelse som en følge av personskaden. Dette er en ikke-økonomisk tapspost. Erstatningen beregnes matematisk ut fra hvilken medisinsk invaliditetsgrad du har, og ytes vanligvis ikke med mindre den medisinske invaliditetsgraden er på 15% eller mer. Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes normalt i spesialisterklæringen.

Krav om ménerstatning fremsettes både overfor NAV og forsikringsselskapet.

• Les mer om: Menerstatning - Din [Guide]

Du har krav på å få dekket alle utgifter du har fått på grunn av yrkesskaden, så lenge de er rimelige og nødvendige. Dette gjelder også utgifter til advokat i forbindelse med skadesaken. Dette beregnes fra skadedato og til endelig erstatningsoppgjør finner sted.

Behandlingsutgifter skal i utgangspunktet dekkes fullt ut av NAV. Det kan imidlertid være enkelte utgifter til medikamenter eller behandling som ikke dekkes av NAV, og da vil forsikringsselskapet foreta en vurdering av om det er rimelig og nødvendig at utgiften dekkes. I denne prosessen kan det være viktig å rådføre seg med advokat.

• Les mer om: Utgiftserstatning

Hvis du etter arbeidsulykken har opplevd en nedgang i inntekt som en følge av yrkesskaden utover det som betales fra NAV (eks. sykepenger eller arbeidsavklaringspenger), plikter forsikringsselskapet å dekke dette. Du vil ofte få dette erstattet á konto underveis i saken.

Utgifter som du i fremtiden vil få som en følge av yrkesskaden, har du krav på å få dekket så lenge disse er rimelige og nødvendige. Dette beregnes ofte ut fra statistisk gjenværende levetid. Det er imidlertid ikke alltid sannsynlig at utgiftene løper livet ut. Det må gjøres en individuell vurdering av de forskjellige utgiftstyper og sannsynlig varighet.

Hovedregelen er at du vil få dekket alle utgifter av NAV. Eventuelle merutgifter vil forsikringsselskapet være ansvarlig for dersom det er rimelig og nødvendig at dette dekkes.

Du vil muligens kunne påregne å tape inntekter i fremtiden. Dette kan du kreve dekket av forsikringsselskapet. Det er du som fremsetter kravet som også må sannsynliggjøre tapet du mener å få. Slikt tap løper normalt fram til pensjonsalder ved 67 år.

I yrkesskadesaker beregnes tap i fremtidig inntekt i form av en ”grunnerstatning”. Det tas som regel utgangspunkt i inntekten på skadetidspunktet og det gjøres en vurdering av hvor stor ervervsmessig uføregrad man har fått. Det gjøres fratrekk for restarbeidsevne og det gjøres et aldersfradrag.

Grunnerstatningen innbefatter pensjonstap og evt. bortfall av hjemmearbeidsevne.

• Les mer om: Fremtidig inntektstap

Du kan kreve dekket økonomisk tap du får hvis en som forsørger deg blir drept i en arbeidsulykke.

• Les mer om: Tap av forsørger

Dersom skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, kan du rette krav om oppreisning direkte mot skadevolderen. Dette er et krav om dekning for tort og svie, og kan ikke kreves av forsikringsselskapet.

• Les mer om: Oppreising etter trafikkskade

Du og din advokat bør legge betydelig arbeid i å få kartlagt hvilke andre eventuelle forsikringer som kan være aktuelle etter arbeidsulykken. Dette kan for eksempel være frivillige yrkesskadeforsikringer, pensjonsforsikringer, reiseforsikringer, forsikringer fra kredittkortselskap, forsikringer du har gjennom ektefelle/samboer og foreldre, kollektive forsikringer tegnet via arbeidsgiver/skole og eller fagforening med mer.

Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig, og det er normalt et krav om melding innen ett år fra du fikk yrkesskaden for at en forsikring skal komme til utbetaling.

Hvis du ikke blir enig med forsikringsselskapet om hvilken erstatning du har krav på etter yrkesskadeulykken, kan du reise sak for domstolene om dette.

• Les mer om: Sak om yrkesskadeerstatning for domstolene

Vi bistår klienter over hele landet.