Dom: Oppnevning av sakkyndig lege til spesialistvurdering

Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en yrkesskade, noen ganger flere år. Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade, jfr i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved yrkesskade.

Les også våre artikler:

• Yrkesskadeerstatning - kort innføring
• Yrkeserstatning: Erstatningspostene
• Gangen i en yrkesskadesak
• Yrkesskade

(1)Saka gjeld anke over lagmannsrettens oppnemning av medisinsk sakkunnige i yrkesskadeforsikringssak.

(2)Stavanger tingrett sa den 21. oktober 2008 dom i søksmål reist av A mot Yrkesskadeforsikringsforeningen. Saken gjaldt krav om yrkesskadeserstatning for psykisk og somatisk sjukdom/skade A meinte å ha pådrege seg som dykkar i Nordsjøen i perioden 1979-1988. Ved tingrettsdommen vart A tilkjend 66 144 kroner i meinerstatning. Yrkesskadeforsikringsforeningen vart frifunnen for krav om erstatning for lide og framtidig inntektstap. For tingretten vart professor i nevrologi, dr. med. Gudbrand Fossan, og professor i psykiatri, dr. med. Lars Weisæth, oppnemnde som sakkunnige.

(3) A anka tingrettsdommen til Gulating lagmannsrett. I likelydande brev til professor Fossan og professor Weisæth, daterte 18. mai 2009, vart desse oppnemnde som sakkunnige også for lagmannsretten. Brevet har slik ordlyd:

(4) A har anka lagmannsrettens avgjerd om oppnemning av sakkunnige til Høgsterett. Anken gjeld saksbehandlinga og rettsbruken. A har særleg halde fram:

(5)Lagmannsretten skulle ha avgjort spørsmålet om oppnemning av sakkunnige ved orskurd, jf. tvistelova § 19-1 andre ledd bokstav d. Oppnemninga har vore omstridd. A har sidan tingrettsbehandlinga motsett seg oppnemninga av dei to som sakkunnige. Årsaka er først og fremst manglande kompetanse innan dykkarmedisin.

(6)Det er også ein saksbehandlingsfeil at avgjerda er heilt utan grunngiving.

(7)For tingretten var dei medisinske sidene av saka tilstrekkeleg opplyste ved vitneførsel frå sakkunnig tverrfaglig hyperbarmedisinsk kompetanse frå Haukeland Universitetssykehus. Det er feil saksbehandling og rettsbruk når lagmannsretten likevel finn det « nødvendig » med reoppnemning av Fossan og Weisæth, jf. tvistelova § 25-2. Når de sakkunnige ikkje har den nødvendige spisskompetanse, vil vurderinga deira ikkje sikre noko « forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag ».

(8) A har sett fram slik påstand:

(9) Yrkesskadeforsikringsforeningen har teke til motmæle, og har særleg halde fram:

(10)Med omsyn til lagmannsretten si skjønnsmessige avveging er Høgsteretts kompetanse avgrensa til å prøve om avgjerda er uforsvarleg eller klart urimeleg, jf. tvistelova § 29-3 andre ledd, jf. § 30-3. Lagmannsrettens avgjerd er verken uforsvarleg eller klart urimeleg.

(11)Yrkesskadeforsikringsforeningen har under heile saka framheva behovet for oppnemning av sakkunnige utan noka form for binding til det dykkarmedisinske miljøet på Haukeland Universitetssykehus.

(12)Med omsyn til personvalet blir det vist til at professor Weisæth har omfattande kompetanse på posttraumatisk stress (PSTD). Det er ikkje noko spesielt med PSTD i høve til dykkarar, og så vidt Yrkesskadeforsikringsforeningen kjenner til finst det ingen psykiatrar i Norge med særskilt kompetanse på både PSTD og dykkarmedisin. Professor Fossan er nevrolog, og såleis kompetent til å uttale seg i samsvar med mandatet, som går ut på å vurdere om A er påført hjerneskade som følgje av dykkinga.

(13)Det blir også vist til HR-2009-726-U , der ankeutvalet kom til at det var ein feil når oppnemning var skjedd i vedtak i staden for ved orskurd. Trass dette vart oppnemninga ikkje oppheva.

(14)Yrkesskadeforsikringsforeningen har sett fram slik påstand:

(15) Høgsteretts ankeutval har som utgangspunkt full kompetanse i saka, jf. tvistelova § 29-3 første ledd, jf. § 30-3. For den del av avgjerda som skal takast ut frå « et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling », er derimot kompetansen avgrensa til om avgjerda er uforsvarleg eller klart urimeleg, jf. tvistelova § 29-3 andre ledd.

(16)Etter tvistelova § 19-1 andre ledd bokstav d skal avgjerd av tvist om bevis treffast ved orskurd, jf. HR-2009-726-U . Anken må etter dette behandlast som ein anke over orskurd, jf. tvistelova § 19-1 fjerde ledd.

(17)Brevet 18. mai 2009 til professorane Weisæth og Fossan om oppnemning inneheld inga grunngiving. Det skal orskurdar ha, jf. tvistelova § 19-6.

(18)Utvalet minner om at det var omtvista både om dei aktuelle sakkunnige hadde nødvendige kvalifikasjonar og om det var nødvendig med oppnemning av dei. Når grunngiving manglar, får partane ikkje klargjering av grunnlaget for det standpunktet retten har teke. I spørsmål som dei aktuelle, gjer det også at ankeinstansen ikkje får nødvendig grunnlag for overprøving. Det gjeld sjølv om ankeinstansen i spørsmål om oppnemning i dei fleste samanhengane har avgrensa kompetanse etter tvistelova § 29-3 andre ledd. For denne avgjerda er det ein feil som må føre til oppheving, at lagmannsrettens avgjerd ikkje i det heile var grunngitt.

(19)Det er ikkje sett fram krav om sakskostnader.

(20)Orskurden er samrøystes.

Slutning:

Lagmannsrettens orskurd (vedtak) blir oppheva.

Vi bistår klienter over hele landet.