Utgiftserstatning

Hvilke typer utgifter ?

Etter en personskade er det en rekke typer ulike merutgifter. Det er f.eks. utgifter for legebesøk, medisiner, utgifter for behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor. Ved de mest omfattende personskadene kan skadelidte også ha behov for pleieassistenter, ombygging av bolig, spesialtilpasning av bil, tekniske hjelpemidler ol. Noen merutgifter er engangsutgifter som f.eks. ombygging av bolig eller spesialtilpasset bil. Andre merutgifter vil skadelidte kunne ha hele livet, f.eks. utgifter til medisiner og pleieassistenter ol.

Hva er forskjellen på lidt og fremtidige utgifter?

I en personskadesak skilles det mellom lidte og fremtidige utgifter. Lidte utgifter er utgifter skadelidte har hatt fra ulykken skjedde og frem til endelig erstatningsoppgjør av personskadesaken. Endelig oppgjør er da man blir enige med skadevolder/forsikringsselskapet ved en avtale eller det avsies dom. Utgifter skadelidte vil ha fra oppgjøret av saken og fremover omtales som fremtidige utgifter.

Hvordan utmåles erstatning for lidte og fremtidige utgifter?

Har man vært utsatt for en personskade kan det utløse et spekter av offentlige ytelser. Gjennom Folketrygden får man f.eks. rett til dekning av utgifter til sykehusopphold, dekket betydelige deler av utgifter for medisin og legehjelp og man kan ha rett hjemmehjelp, personlig assistent og/eller hjemmesykepleier. Erstatning for lidte og fremtidige utgifter er ment å være et supplement til de offentlige ytelsene. Det vil kort sagt si at man kan få erstattet lidte og fremtidige utgifter som man ikke får dekket av offentlige ytelser.

Det er imidlertid ikke slik at skadelidte får erstattet alle mulige slags merutgifter som ikke dekkes av det offentlige. Det som erstattes er de nødvendige og rimelige merutgiftene. Det skjer altså en vurdering av om merutgiftene er rimelige og nødvendige.

Begrepet nødvendig og rimelig merutgifter er sammensatt, men noe enkelt sagt kan man si at begrepet inneholder tre hovedelementer. For at merutgiften skal anses som nødvendig og rimelig må merutgiften for det første være forårsaket av ansvarshendelsen. Det andre elementet er at skadelidte har en tapsbegrensningsplikt, og inn under dette plikten til å uttømme offentlige ytelser. Det tredje elementet er en skjønnsmessig behovstandard.

For forståelsen av og kartlegging av hva som er rimelig og nødvendige merutgifter er rettspraksis og juridisk teori sentrale kilder. For skadelidte selv er det dermed vanskelig å kartlegge hvilke typer merutgifter som er rimelig og nødvendige og erstatningsnivået. Vår erfaring er at det lønner seg å bruke advokat i en personskadesak.

Ved utmålingen av erstatning for lidte og fremtidige merutgifter må man se sammenhengen mellom erstatningsretten og velferdsretten, altså hva man kan få fra det offentlige. Man sier gjerne at de offentlige ytelsene ligger i bunnen av erstatningsoppgjøret, og at erstatningen utgjør et supplement til de offentlige ytelsene.

Flere av de offentlige ytelsene har egenandelstak. Disse setter grenser for hvor store merutgifter skadelidte må dekke. For mindre personskadesaker et det ofte egenandelen for offentlige ytelser som er det erstatningsmessige.

I erstatningsretten skiller man mellom tre kategorier av ytelser. Det er ytelser med rent medisinsk siktemål, ytelser med sosialmedisinsk karakter og ytelser med rent sosial karakter.

Når det gjelder ytelser med rent medisinsk siktemål så legges det som hovedregel til grunn at det offentlige helsetilbudet er tilstrekkelig, slik at man kun får erstatning for sine egenandeler. Det finnes enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Unntaksregelen er imidlertid snever og kommer bare til anvendelse i spesielle tilfeller.

For ytelser med rent sosial karakter legges det som hovedregel til grunn at dette dekkes gjennom menerstatningen. Den skal kompendere for tapt livsutfoldelse, for eksempel at man ikke kan gå i skog og mark slik man kunne før ulykken.

Det legges til grunn at ytelser av sosialmedisinsk karakter er erstatningsmessig. Med dette menes skadelidtes behov for selvstendighet, uavhengighet og trivsel. En skadelidt med en stor personskade kan f.eks. ha behov for spesialombygd bil for å komme ut blant venner, for dermed å bryte en isolert tilværelse og opprettholde et sosialmedisinsk fungeringsnivå, eller ha behov for assistent for å kunne delta sosialt. Det legges til grunn at det er forskjell mellom det man kan få fra det offentlige og det erstatningsmessige nivået. Forskjellen i den velferdsrettelige og erstatningsrettslige behovsstandarden gjør at skadelidte kan kreve erstatning i tillegg til de offentlige ytelsene. Hva man kan ha rett på i erstatning for ytelser av sosialmedisinsk karakter er komplisert og fastsatt gjennom rettspraksis. Vår erfaring er derfor at det lønner seg å bruke advokat.

Bistand fra advokat

Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand ved en personskade, jfr. i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved personskade.

Vår erfaring er at det lønner seg å bruke advokat i en personskadesak.

Husk på at etter en personskade kan det også være en rekke andre aktuelle erstatningsposter.

Vi bistår klienter over hele landet.