Erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet

Grunnlaget for å kunne kreve erstatning for tapt hjemmearbeidsevne er skadeerstatningsloven § 3-1. I bestemmelsen er det fastsatt "at med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen". Bestemmelsen kom inn i skadeerstatningsloven i 1973 og formålet med bestemmelsen var å styrke husmødres erstatningsvern.

I dagens samfunn er mange voksne både utearbeidene og hjemmearbeidene. Får man som følge av trafikkskaden redusert både evnen til utearbeid og hjemmearbeid har man rett på erstatning for både tradisjonelt inntektstap og erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet.

• Les mer om: Skadeserstatningsloven
• Les mer om: Skadeserstatningsloven § 3-1: Erstatning for skade på person
• Les mer om: Fremtidig inntektstap

Ved utmåling av hjemmearbeidserstatningen er det i utgangspunktet 4 spørsmål man må ta stilling til.

De 4 spørsmålene er som følger:

1. Hva omfattes av begrepet "arbeid i heimen"?
2. Hvilke fradrag som må gjøres for å komme frem til nettotapet?
3. Hvordan nettotapet skal verdsettes?
4. Hvor mange tapsår som skal legges til grunn?

Det typiske husarbeidet, slik som renhold, matlaging og vasking av klær mv. er kjernen av begrepet "arbeid i heimen". Inn under begrepet går også omsorg for barn, egeninnsats ved vedlikehold av eget hus, snømåking og hagearbeid ol. I juridisk teori hevdes det at også vedlikehold av hytte/fritidshus faller inn under begrepet.

Når man skal vurdere om noe faller inn under "arbeid i heimen" og således kan gi rett på erstatning, må det trekkes en grense mot arbeid som har mest karakter av å være hobbypreget fritidssyssel. Arbeid som har mest karakter av å være hobbypreget fritidssyssel får man ikke erstattet under hjemmearbeidserstatningen. Arbeid på fritidsbåt er et eksempel.

Når man skal vurdere hva man har rett på i erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet må det for det første gjøres fradrag for det tapet som kan dekkes ved å oppfylle omfordelingsplikten. Omfordelingsplikten går ut på at skadelidte må akseptere en arbeidsomlegging av arbeidsoppgavene i hjemmet. Det betyr at arbeidsoppgavene i hjemmet eks. omfordeles slik at skadelidte tar det lette husarbeidet som skadelidte klarer, mens skadelidtes partner tar tyngre husarbeid og vedlikehold.

Det må foretas en konkret vurdering av om og eventuelt hvordan arbeidsoppgavene kan omfordeles. I denne vurderingen kommer det inn ulike faktorer som boligens størrelse, partners alder, antall barn, barnas alder, arten av arbeidsoppgaver og omfanget av tekniske hjelpemidler.

Domstolene har i sin praksis lagt til grunn at skadelidte anses mer omstillingsdyktig i relasjon til arbeidet i hjemmet enn i forhold til inntektsgivende arbeid. Dette fordi skadelidte og dens familie har full frihet til å organisere arbeidet i hjemmet.

Ved beregning av erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet må det også gjøres fradrag for offentlige ytelser. Det sentrale er om og eventuelt hvor mye skadelidte får av kommunal hjemmehjelp. Det må tas hensyn til hvor mange timer med kommunal hjemmehjelp skadelidte tilbys, hvilken egenandel skadelidte betaler for hjemmehjelp og hvilke type tjenester hjemmehjelpsordningen dekker.

Det erstatningsmessige er det hjemmearbeidstapet skadelidte har og som ikke dekkes inn ved omfordeling av arbeidsoppgavene i hjemmet eller ytelser fra det offentlige.

Hjemmehjelpserstatningen skal i utgangspunktet fastsettes ut fra hva det koster å leie hjelp til det arbeidet skadelidte ikke lenger klarer utføre.

Etter rettspraksis er det imidlertid klart at det ved beregningen av erstatningen må legges til grunn det som i juridisk teori blir beskrevet som et neddempet hushjelpsprinsipp. Med dette menes at utmålingen tar utgangspunkt i hva det vil koste å leie inn hjelp til å utføre tilsvarende tjenester, men at erstatningen må nedjusteres slik at den ligger innenfor den ulovfestede behovsstandardens naturlige og nøkterne rammer.

Det kan være vanskelig å fastsette lengden på hvor lenge skadelidte har rett på erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet. De fleste personer ville også uten en personskade fått redusert hjemmearbeidsevne med alderen. Når funksjonsnedsettelsen skyldes alderdomssvekkelser er det ikke lenger årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og hjemmearbeidstapet.

I juridisk teori er det oppstilt som et veiledende utgangspunkt at skadelidte har rett på erstatning for hjemmearbeidstap til et sted mellom pensjonsalder og antatt dødsår.

• Les mer om: Årsakssammenheng
• Les mer om: Trafikkskade – Din [Guide]

Vi bistår klienter over hele landet.