Trafikkskade – Din [Guide]

Med en trafikkskade i erstatningsrettslig forstand tenker vi på en skade som har sin årsak i ulykke forårsaket av et motorisert kjøretøy.

Grunnen er at eiere av motoriserte kjøretøy, herunder el-sparkesykler, er pålagt å tegne ansvarsforsikring som kan gi grunnlag for utbetaling av erstatning til skadelidte. Formålet med en ansvarsforsikring, som alle kjøretøyer må ha, er at den som skades i trafikken skal kunne oppnå erstatning for de tap og de utgifter vedkommende påføres som følge av ulykken.

En trafikkskade kan således inntre på forskjellige måter, herunder omfattes både:

• Kollisjon mellom to eller flere kjøretøy
• Eneulykker
• Skade på forgjenger
• Syklister

En trafikkskade kan også oppstå uten at det foreligger noen form for sammenstøt. Det kan eksempelvis skje dersom det motoriserte kjøretøyet skremmer noen slik at fotgjenger faller eller dersom et kjøretøy presser en syklist av veien.

Har det oppstått en trafikkskade der flere kjøretøy involvert, vil forsikringsselskapene ta stilling til hvor ansvaret for trafikkskaden skal plasseres og følgelig hvilket forsikringsselskap som skal foreta skadeoppgjøret. Ved en eneulykke vil det være ditt eget forsikringsselskap som vil behandle saken og utbetale eventuell erstatning.

Noen ganger er det kjøretøy som forårsaker trafikkskaden uforsikret eller ukjent. Du som skadelidt ved en trafikkskade beholder likevel din rett til ev. erstatning selv om det ansvarlige kjøretøyet er ukjent. Det er Trafikkforsikringsforeningen (TFF) behandler erstatningskrav ved trafikkskade der det ansvarlige kjøretøy er uforsikret eller ukjent.

• Les mer om: Eneulykke: Får du erstatning?
• Les mer om: Journalføring av personskade - Din [Guide]

En motorvogn kan forårsake skade på mange måter og som oftest er det greit å avgjøre når det er motorvognen som har forårsaket skaden. Det hender likevel at det oppstår diskusjoner med forsikringsselskapet der motorvognen kun har hatt en passiv rolle i hendelsesforløpet.

• Les mer om: Sykkelulykke: Gjeldende regler for erstatning

Typer personskader som kan oppstå ved en trafikkskade er mange, som for eksempel:

• Nakkesleng
• Ryggskade
• Hodeskade
• Bruddskader
• Kneskade
• Flerskader/multitraume
• PTSD

Det fremgår av bilansvarsloven at alle motorvogner som er registrert eller skulle ha vært det, skal forsikre seg mot både materielle skader og personskader som kjøretøyet kan påføre. Ansvarsforsikring på motorkjøretøy er dermed lovpålagt.

Det er forsikringsselskapet til det kjøretøyet som er årsaken til ulykken som har ansvaret. Dette ansvaret er uavhengig av skyld, og gjelder om du er skadet som fotgjenger, passasjer, fører eller syklist.

• Les mer om: Bilansvarsloven
• Les mer om: Erstatning ved akeulykke
• Les mer om: Erstatning ved skiulykke

Dersom man er involvert i en eneulykke, vil det være forsikringen på det ansvarlige kjøretøyet som er ansvarlig for ulykken.

Dersom flere kjøretøy er involvert i en ulykke, er det forsikringsselskapet til det kjøretøyet som er skyld i ulykken som er ansvarlig.

Enkelte ganger kan det oppstå uenigheter knyttet til hvilken bil som faktisk var skyld i ulykken, og man kan da inntil ansvaret er nærmere avklart forholde seg til sitt eget forsikringsselskap.

Forsikringsselskapene vil normalt utrede ansvaret seg imellom.

I Norge er det opprettet en forsikringspool, hvor de fleste forsikringsselskap i landet er medlemmer. Ordningen heter Trafikkforsikringsforeningen, og behandler erstatningskrav hvor en uforsikret bil eller ukjent bil er årsak til en ulykke. Forsikringsselskapene bærer slik i fellesskap ansvaret for tapet og skadene som trafikkulykken har påført deg.

Det finnes også en tilsvarende ordning for deg som er utsatt for en yrkesskade, og hvor arbeidsgiver ikke har lovpålagt yrkesskadeforsikring.

• Les mer om: Yrkesskade – Din [Guide]
• Les mer om: Dom: Psykisk skade etter trafikkulykke

Det er bilansvarsloven § 10 som regulerer tilfellene hvor kjøretøy som ikke er forsikret er involvert i ulykker. Denne stadfester at Trafikkforsikringsforeningen skal behandle erstatningskravet som om bilen hadde vært forsikret, og du vil derfor ikke få en dårligere løsning enn om kravet hadde vært behandlet hos et forsikringsselskap.

Bestemmelsen har imidlertid et unntak fra dette, og sier at Trafikkforsikringsforeningen likevel ikke er ansvarlig dersom den som er skadet:

Dersom du vet at bilen ikke har forsikring, og likevel frivillig kjører denne eller er passasjer i dette kjøretøyet, så vil du kunne miste ditt krav på erstatning. Dette har sammenheng med formålet bak Trafikkforsikringsforeningen, nemlig å verne de som blir skadet i en trafikkulykke og sikre at disse personene får erstatning for skadene som oppstår.

Den som ikke tegner forsikring tar en risiko, og har derfor naturlig nok et dårligere vern enn de som uforskyldt havner i en trafikkulykke hvor bilen ikke er forsikret eller er ukjent.

Dersom du har tegnet private forsikringer, så kan disse gi krav på utbetaling også ved en trafikkskade.

Utbetaling under slike forsikringer betinger imidlertid ofte at det påvises en varig medisinsk invaliditet som følge av ulykken. Dette er en objektiv vurdering av skadens størrelse, og er ikke knyttet til arbeidsuførhet. Om du har krav på utbetaling, og i så fall hva du har krav på, fremgår av forsikringsvilkårene.

Vi hører stadig om trafikkulykker i mediene, men hvor ofte skjer de egentlig? Og i hvilket omfang skjer det personskader?

Antall trafikkulykker har i de siste årene gått ned, hvilket blant annet har sin årsak i bedre sikkerhet fra bilprodusentenes side og mer bevissthet rundt trafikksikkerhet blant folk flest.

Ifølge Trygg Trafikk har antall trafikkskader på bilførere gått ned fra 416 i 2009 til 277 i 2018. Antallet trafikkulykker for denne gruppen har dermed gått ned med 34 % på nesten 10 år, hvilket er svært positivt.

Når det gjelder passasjerer, så er tallene langt lavere. Ulykker for passasjerer i bil har sunket med 58 % siden 2009, og i 2018 var det kun 90 ulykker hvor passasjerer var involvert.

Motorsykler er kjøretøy som normalt er sårbare for skader ved påkjørsel av personbil eller utforkjøringer. Man er som motorsyklist mindre beskyttet mot slike sammenstøt, noe som derfor lett kan påføre personskader.

I 2009 var antall ulykker med motorsyklister på 108, mens i 2018 var det på 110. Det har dermed skjedd en liten økning i antall ulykker med motorsyklister. At ulykkesprosenten har holdt seg relativt stabil kan imidlertid forklares med at det er en økning i personer som kjører motorsykkel.

Det positive er imidlertid at antall dødsulykker for motorsyklister har gått ned de siste årene. Årsaken til dette kan blant annet være bedre opplæring, riktig bruk av hjelm og verneutstyr samt høyere snittalder for de som kjører motorsykkel.

I 2009 var det 792 personer som ble hardt skadde i trafikkulykker. Til sammenligning var antall hardt skadde i 2020 nede på 627, og den positive trenden vil forhåpentligvis fortsette de neste årene.

I 2009 var det 212 som døde i ulike typer trafikkulykker, mens det i 2020 var 93.

Antallet hardt skadde og drepte i trafikkulykker går dermed ned, hvilket er svært positivt. Det er imidlertid fremdeles for mange som blir påført alvorlige personskader og som dør som følge av trafikkulykker.

• (Kilde statistikk: Trygg Trafikk)

Blir man blir arbeidsufør som følge av en trafikkskade, har man vanligvis krav på sykepenger fra NAV i perioden man er sykemeldt. Retten til sykepenger varer i inntil ett år.

Sykepenger beregnes med grunnlag i tidligere inntekt, men maks seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (1 G tilsvarer kr. 99.858,- per mai 2019).

For de fleste vil sykepengene kompensere for bortfalt inntekt i perioden man er sykemeldt. Har man imidlertid en tidligere inntekt som overstiger 6 G, kan man allerede i sykemeldingsperioden bli påført et inntektstap.

Ved trafikkskade kan et eventuelt inntektstap i sykemeldingsperioden kreves erstattet av forsikringsselskapet.

• Les mer om: Sykepenger fra NAV

Dersom man fremdeles er arbeidsufør som følge trafikkskaden etter ett år, kan man ha rett til arbeidsavklaringspenger.

Det er ingen automatikk i at man mottar arbeidsavklaringspenger etter utløp av sykepengeperioden, og man må derfor selv søkeom arbeidsavklaringspenger i god tid før retten til sykepenger er brukt opp.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er det vilkår om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, og at sykdom eller skade er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Det er videre et vilkår at man har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak, alternativt at man får oppfølging fra NAV og har en viss mulighet for å komme i arbeid.

Arbeidsavklaringspenger gis maksimalt i en periode på tre år. Det er unntaksvis mulighet for forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger i inntil to år dersom særskilte vilkår er oppfylt.

Ettersom arbeidsavklaringspenger ytes med kun 66 % av tidligere inntekt, vil mange ha et inntektstap etter overgang til arbeidsavklaringspenger. Inntektstapet kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.

• Les mer om: Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Får man varig nedsatt inntektsevne som følge av trafikkulykken, kan man ha rett til uføretrygd.

Det er et vilkår for retten til uføretrygd at man har gjennomgått hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre inntektsevnen.

Videre må inntektsevnen være nedsatt med minst halvparten, og sykdom eller skade være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt.

Har man mottatt arbeidsavklaringspenger når søknaden om uføretrygd settes frem, er det likevel tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 %.

I likhet med arbeidsavklaringspenger, ytes uføretrygd med kun 66 prosent av tidligere inntekt. Dersom man blir uføretrygdet som følge av trafikkskade, kan man derfor ha krav på erstatning for tapt arbeidsinntekt fra forsikringsselskapet.

• Les mer om: Avslag på uføretrygd: Hva nå? [Guide]
• Les mer om: Uføretrygd ved yrkesskade

For å oppnå erstatning fra trafikkforsikringsselskapet, må det for det første dokumenteres en årsakssammenheng mellom ulykken og en somatisk eller psykisk skade. For det andre må det dokumenteres årsakssammenheng mellom skaden og det økonomiske tapet.

Noen ganger får trafikkulykker fatale eller svært alvorlige konsekvenser; død eller alvorlig kvestelse. Ved omfattende brudd- eller knusningsskader vil det sjelden eller aldri være problematisk å dokumentere årsakssammenheng mellom ulykke og skade.

Men i det store flertall av ulykkene er heldigvis skadene mindre alvorlige. Det man da står overfor er da såkalte "bløtdelsskader", det vil si slag og overstrekninger av muskulatur, slik vi eksempelvis ser ved påkjørsler bakfra. Da vil fører og passasjerer kunne bli utsatt for nakkesleng eller overstrekning av annen muskulatur, typisk i ryggen. Slike skader kan ikke påvises ved en normal undersøkelse, ved skjelettrøntgen, MR eller CT.

Spørsmålet om årsakssammenheng må da avgjøres ut fra ulykkens skadeevne, etterfølgende symptomer og om de skadene som er påført samsvarer med det som kan forventes ut fra selve ulykken.

I praksis må fire vilkår være oppfylt for at det skal foreligge årsakssammenheng mellom en ulykke og en skade:

1. Krav til at ulykken må ha evne til å skade fører, passasjer eller andre
2. Krav om at akutte symptomer på skade må dokumenteres innen 72 timer
3. Krav om dokumentasjon på symptomer i uker og måneder etter akutt fase
4. Krav om at symptomene på skade må være forenelige med det som skjedde i ulykken

Det må være tilstrekkelig med krefter i ulykken til å skade kroppens bløtdeler, det vil si sener, muskler og ligamenter. Jo høyere hastighetsendring kjøretøyet har vært utsatt for, jo større krefter vil virke inn på mennesker inne i bilen.

I den sammenheng er det mange forhold som må tas i betrakning; bilens sikkerhetsnivå, herunder bilsetets og nakkestøttens beskyttende egenskaper, om skadelidte var forberedt på sammenstøt og om skadelidte hadde noen form for skade eller aldersbetingede forandringer forut for kollisjonen.

Dersom det skal kunne dokumenteres bløtdelsskade etter en ulykke, må symptomer på skade foreligge innen en tidsramme av 72 timer. Dette kravet er i grunn selvforklarende; får skadelidte eks. et slag mot ansiktet, vil smerten komme umiddelbart. Hevelse og ev. blåmerke vil oppstå i løpet av veldig kort tid.

Fra de første symptomene på skade etter ulykke er dokumentert, altså innen en tidsramme av 72 timer, og i ukene og månedene framover, må det kunne dokumenteres det som kan kalles "brosymptomer".

Dersom symptomene forsvinner, eller dersom de ikke dokumenteres i løpende journal hos lege, vil forsikringsselskapene argumentere for at plagene fra ulykken har blitt borte og at de plagene som senere blir dokumentert har annen årsak enn ulykken.

Den som har blitt skadet i en ulykke, må således sørge for plagene regelmessig dokumenteres i legejournalen selv legen ikke kan avhjelpe plagene eller gi råd om behandlingsalternativer.

De plagene som har oppstått etter ulykken, må være samsvarende med det man vet om den aktuelle bløtdelsskaden: Har skadelidte vært utsatt for nakkesleng, vil nakkesmerter, hodepine og armplager være sannsynlige funn. For skade i ryggen vil ryggsmerter være det som forventes.

Dersom sykdomsbildet utvikler seg i tiden etter ulykken, ved at det for eksempel oppstår lammelser, vil dette være symptomer som neppe har sin årsak i ulykken.

Ytterligere er det slik at plagene ikke kun kan være en fortsettelse av plager skadelidte hadde før ulykken. Men dersom plagene har forsterket seg, vil selve den ulykkesbetingede tilleggsskaden være forenelig med selve ulykken.

Samtidig kan ikke plagene ha annen årsak enn selve ulykken, dvs. en annen tilstand som skadelidte har; typisk sykdom som fantes før ulykken eller som har dukket opp i ettertid.
Eksempel:

• Les mer om: Årsakssammenheng

Menerstatning er erstatning for ikke-økonomisk tap. Formålet med menerstatning er å kompensere for tapt livsutfoldelse som følge av en varig skade etter trafikkulykken.

Du kan ha krav på menerstatning etter trafikkskade hvis du er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art. For å kunne fastslå om du har krav på menerstatning, vil det ansvarlige forsikringsselskapet innhente en uttalelse fra en legespesialist.

Dersom legen konkluderer med at du har fått en skade på minst 15 % varig medisinsk invaliditet, og skaden mest sannsynlig vil være varig, så vil du ha krav på menerstatning. Kravet til varighet er på ca. 10 år.

Du kan også ha krav på menerstatning under såkalt fører-/passasjerulykkeforsikring, ved trafikkskade på mindre enn 15 % invaliditet.

• Les mer om: Menerstatning - Din [Guide]
• Les mer om: Alt om innvaliditetstabellen

Erstatning for utgifter er kompensasjon for merutgifter du har som følge av trafikkskaden. Du har krav på erstatning for både påførte utgifter og fremtidige utgifter du sannsynligvis vil få senere. Utgiftene må være rimelige og nødvendige, og stå i årsakssammenheng med trafikkskaden.

Du har krav på erstatning for inntektstap som skyldes trafikkskaden. Erstatning for inntektstap er svært ofte den viktigste erstatningsposten ved trafikkskade. Hvis du faller ut av arbeid kan de økonomiske konsekvensene bli store. Hvis du må bytte jobb på grunn av trafikkskaden, kan du også kreve erstatning for eventuell redusert inntekt.

• Les mer om: Fremtidig inntektstap

Du har krav på erstatning for hjemmearbeidstap. Hjemmearbeidstap betyr redusert evne til å utføre arbeid i hjemmet. Hjemmearbeid er typisk alminnelig husarbeid og vedlikehold av bolig. Også andre oppgaver i tilknytning til hjem og fritidsbolig, kan omfattes av hjemmearbeidstapet.

• Les mer om: Erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet
• Les mer om: Erstatning for boligtilpasning

Oppreisningserstatning er erstatning for tort og svie. Du kan ha krav på oppreisningserstatning hvis skadevolderen opptrådte grovt uaktsomt. Typiske situasjoner med grov uaktsomhet er blant annet påkjørsel i gangfelt, bilfører bruker mobiltelefon, høy hastighet og kjøring i ruspåvirket tilstand.

Du har krav på erstatning for forsørgertap. Et forsørgertap oppstår typisk hvis en far eller mor bortfaller. Da har ektefelle/samboer og barn krav på erstatning for tap av inntekt fra forsørgeren som har bortfalt.

• Les mer om: Tap av forsørger

Du har krav på erstatning for skatteulempe. Erstatning for skatteulempe skal kompensere for den ekstra skattebelastningen man kan bli påført ved mottak av et større erstatningsoppgjør. Skatteulempen skal som hovedregel settes til 20 prosent av fremtidig økonomisk tap. Dette innebærer at erstatning for skatteulempe også kan utgjøre store beløp.

• Les mer om: Skatt av erstatning
• Les mer om: Dekning av reiseutgifter ved trafikkskade og yrkesskade

Dersom du har medvirket til trafikkskade, eller medvirket til at skaden blir større kan det være grunnlag for å avkorte erstatningen.

Eksempler på medvirkning som kan føre til at avkortning er aktuelt:

• Bilfører eller passasjer som ikke benytter bilbeltet.
• Bilfører som har kjørt for fort i forhold til vær og føreforhold.
• Fotgjenger som krysser veien på rødt lys.
• Bilfører som ikke overholder vikeplikten.
• Passasjer i bil som er klar over at bilfører er beruset.

Avkortning av erstatningen vil si at du ikke får utbetalt full erstatning.

Erstatningen kan avkortes helt eller delvis.

Hvor mye erstatningen avkortes beror på en konkret vurdering av din medvirkning, skadevolders skyld og forholdene ellers.

Erstatningen avkortes ofte med en viss prosent, for eksempel 20 %.

I nemnds- og rettspraksis har det utviklet seg retningslinjer på hvor mye erstatningen bør avkortes i ulike situasjoner, eksempelvis ved manglende bruk av bilbelte.

Særregelen om forsikringsselskapets mulighet for avkortning av erstatningen ved medvirket til trafikkskade står i bilansvarsloven § 7.

Avkortning kan også være aktuelt etter skadeerstatningsloven § 5-1.

• Les mer om: Avkortning i trafikkskadesaker

For at erstatningen skal kunne avkortes må du ha medvirket til skaden med vilje eller uaktsomhet. Det betyr at du er skyld i skaden, fordi du burde ha handlet annerledes.

Ved uaktsomhet kreves det at du må være mer enn lite å legges til last for at trafikkskaden skjedde.

Som eksempel kan nevnes at trafikkfeil som de fleste gjør daglig, uten å tenke at de gjør noe galt, gir ikke grunnlag for avkortning.

ed vurderingen av om du har medvirket til trafikkskade legges det vekt på adferden din, adferden til skadevolder og forholdene ellers. Hvorvidt det er grunnlag for avkortning beror på en konkret vurdering av handlemåte og omstendighetene ellers.

Det ses på hvordan du har medvirket til at skaden rent faktisk oppstod. Når skaden har oppstått ses det på måten du har medvirket til at skadefølgene ble større enn de ellers ville ha blitt.

Som eksempel kan det nevnes at avkortning kan være aktuelt selv om du ikke er skyld i at trafikkulykken oppstod, dersom du har medvirket til at din personskade ble større ved at du ikke benyttet bilbelte.

For at avkortning skal være aktuelt må det være årsakssammenheng mellom din uaktsomme adferd og ulykken/skaden. Det er ikke grunnlag for avkortning dersom ulykken/skaden uansett ville ha skjedd.

Har det ikke hatt noen betydning for personskadens størrelse at du ikke benyttet bilbelte kan ikke forsikringsselskapet avkorte erstatningen.

I bilansvarsloven § 7 er det nevnt noen situasjoner hvor du som hovedregel ikke vil få erstatning. I følgende situasjoner vil du som hovedregel ikke få erstatning ved trafikkskade:

• Dersom du av fri vilje kjørte eller satt på i motorvogn som gjorde skaden enda du viste at motorvognen var tatt fra rette eier ved en forbrytelse.
• Dersom du som fører av motorvognen som gjør skaden blir skadet, og du viste eller måtte vite at motorvognen ble brukt i forbindlese med en forbrytelse.

I situasjonene som er nevnt over kan du allikevel få erstatning dersom det foreligger særlige grunner. Det beror på en konkret helhetsvurdering om det foreligger særlige grunner.

Du får som hovedregel ikke erstatning dersom du som fører av motorvognen som gjør skaden blir skadet og du er påvirket av alkohol eller andre rusende eller sløvende stoffer over grensen. I Norge er promillegrensen 0,2 i promille.

Det må imidlertid være årsakssammenheng mellom beruselsen og ulykken for at bortfall av erstatningen er aktuelt. Du får erstatning ved kjøring i påvirket tilstand dersom det må legges til grunn at skaden ville ha skjedd selv om du ikke hadde vært påvirket.

Ved promillekjøring kan det også gis erstatning dersom det foreligger særlige grunner.

Det er forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at du har medvirket til trafikkskaden i en slik grad at det gir grunnlag for avkortning av erstatningen.

Hvorvidt det er grunnlag for avkortning eller ikke beror i de fleste tilfeller på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Vurderingen er sammensatt og man bør ha kjennskap til rettspraksis for å kunne avgjøre om det er grunnlag for avkortning, og om avkortningens størrelse er riktig.

Dersom forsikringsselskapet mener det er grunnlag for avkortning anbefaler vi at du kontakter advokat som kan ivareta dine rettigheter.

[Definisjon]: Oppreisning er erstatning for ikke-økonomisk tap. Erstatningen skal kompensere for tort og svie.

• Les mer om: Oppreisningserstatning: Skadeserstatningsloven § 3-5

Skadevolder er personlig ansvarlig for oppreisning. Ved trafikkskade kan man imidlertid kreve oppreisning direkte fra det ansvarlige trafikkforsikringsselskapet.

For å få oppreisning må:

1. Du være påført en personskade, men den behøver ikke være varig
2. Skadevolder må ha utvist kvalifisert skyld, forsettlig eller grovt uaktsomt
3. Det må være årsakssammenheng mellom skadevolders klanderverdige adferd og den personskaden som er påført skadelidte.

• Les mer om: Hva betyr grov uaktsomhet?
• Les mer om: Årsakssammenheng

Skadelidte må bevise at vilkårene for oppreisning er tilstede. Det er nok med sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer at det ikke er nødvendig at skadevolder dømmes til straff.

Hva du kan få i oppreisning avgjøres konkret basert på en skjønnsmessig vurdering. Momenter i vurderingen er blant annet den objektive grovheten av krenkelsen, skadevolders skyld, og hvor stor personskade det er. Hva som utbetales i oppreisning i den enkelte sak avhenger derfor av sakens konkrete forhold.

• Les mer om: Oppreisning etter trafikkskade

Bestemmelsene om foreldelse kan være ulike fra sakstype til sakstype, og det kan ofte være vanskelig å vurdere fra hvilket tidspunkt en foreldelsesfrist begynner å løpe i erstatningssaken. For å unngå at krav anses tapt er det viktig å være klar over bestemmelsene og fristene som gjelder.

Den alminnelige foreldelsesfristen er på tre år. Dersom du har vært utsatt for en personskade etter trafikkulykke er det viktig å melde fra om dette til alle relevante forsikringsselskap innen kort tid. I tillegg til foreldelsesfrister opereres det med meldefrister.

Foreldelse innebærer at et erstatningskrav anses tapt fordi man ikke har forholdt seg til bestemte frister. Inntrer foreldelse mister man derfor retten til oppfyllelse av erstatningskravet.

• Les mer om: Dom: Foreldelse av erstatningskrav

1. Foreldelsesfristens lengde
   Erstatningskrav etter personskade foreldes som utgangspunkt etter tre år.
   
   Den absolutte foreldelsesfristen etter foreldelsesloven er på 20 år. Denne fristen løper fra tidspunktet for ulykken. Erstatningskrav som er mer enn 20 år gamle vil som hovedregel anses foreldet. Det gjelder også selv om man ikke har hatt kunnskap om skaden og det ansvarlige forsikringsselskapet.
   
   
2. Når starter fristen å løpe?
   Foreldesesfristen begynner å løpe fra det tidspunkt den skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kunnskapskravet knytter seg både til skaden og den ansvarlige.
   
   Når det gjelder kunnskap om skaden vil det normalt være avgjørende når skadeldite har fått, eller burde ha innhentet, en spesialisterklæring som sannsynliggjør skaden og kravet.
   
   Erstatningskrav foreldes suksessivt ut i fra når de oppstår, og det kan derfor være aktuelt å vurdere ulike tidspunkt for friststart.
   
   
3. Hvordan avbrytes fristen?
   Dersom et krav er meldt til forsikringsselskapet før foreldelsesfristen er utløpt, gjelder det særlige bestemmelser om at foreldelse må varsles. Etter at et slikt varsel om foreldelse er sendt ut, foreldes krav tidligst etter seks måneder.
   
   For å få stanset foreldelsesfristen kan det anlegges sak. Dette kan for eksempel skje gjennom klage til Finansklagenemnda, ved en forliksklage, eller ved å ta ut søksmål for de ordinære domstolene.
   
   Det er også mulig å avtale med forsikringsselskapet at man suspenderer foreldelsesfristen dersom man avventer avklaringer eller andre forhold tilsier at det er fornuftig.

1. Tilkall politiet på ulykkesstedet ved mistanke om personskade. Politidokumentene kan være sentrale bevis i en etterfølgende forsikringssak.
   
   
2. Oppsøk lege umiddelbart etter ulykken, også ved mindre personskader. Vedvarer plagene må du sørge for jevnlige legebesøk. Gode journalføringer som viser varigheten og omfanget av plagene er avgjørende for krav på erstatning fra forsikringsselskapet.
   
   
3. Meld inn ulykken til det ansvarlige forsikringsselskapet så tidlig som mulig. Vet du ikke hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig, begynn med å ta kontakt med eier av bilen eller politiet.
   
   
4. Det er mange måter å beregne erstatningen din på, og forsikringsselskapets beregning er ikke alltid riktig! Erstatningsberegningen beror i stor grad på skjønn, som innebærer at den kan regnes ut på svært ulike måter. Ta kontakt med en spesialisert advokat som hjelper deg å beregne erstatningen.
   
   
5. Erstatningen fra forsikringsselskapet kommer kun i tillegg til ytelser fra det offentlige. Dersom personskaden for eksempel medfører at du faller ut av arbeid og må sykemeldes, må du søke ytelser fra NAV.
   
   
6. Rimelige og nødvendige utgifter til advokat dekkes av det ansvarlige forsikringsselskapet. Ta kontakt med en spesialisert advokat innenfor personskadeerstatning på et tidlig tidspunkt i saken, som kan hjelpe deg å få korrekt erstatning.

Dersom du har fått avslag på ditt erstatningskrav, vil vi anbefale at du tar kontakt med advokat. Codex har en rekke personskadeadvokater som har lang erfaring i erstatningssaker.

Vi vil foreta en grundig vurdering av sakens faktiske og rettslige side, og gi en anbefaling på hva du bør gjøre videre.

Dersom det ikke oppnås enighet med trafikkforsikringsselskapet, kan du enten klage saken inn til Finansklagenemnda (FinKN) eller ta ut søksmål ovenfor domstolene.

FinKN er et bransjebasert klageorgan som behandler klagesaker mot blant annet forsikringsselskap. Behandlingen er gratis. Nemndsavgjørelsene kan overprøves av domstolene. Dersom du har fått medhold i FinKN og selskapet ikke aksepterer avgjørelsen, må selskapet dekke dine saksomkostninger i tingretten.

Dersom du ikke får medhold i FinKN kan du ta ut søksmål mot forsikringsselskapet. Du kan ha krav på rettshjelpsdekning gjennom dine forsikringer. Når det foreligger en tvist, vil rettshjelpsdekningen under innboforsikringen dekke en vesentlig del av dine advokatkostnader.

Forsikringssummen varierer hos de ulike forsikringsselskapene. De fleste rettshjelpsdekninger dekker vanligvis en forsikringssum på kr 80 000 eller kr 100 000. I de fleste tilfeller må man betale en egenandel på inntil kr 4 000. Videre må man, etter fradrag for egenandelen, betale 20 % av kostnadene.

• Les mer om: Hva dekker innboforsikring?

Du kan ha krav på fri rettshjelp dersom dine inntekter og formue ikke overstiger fastsatte beløp. Per januar 2022 er inntektsgrensen kr 320 000 for enslige og kr 490 000 for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi. Det er inntekten før skatt som er avgjørende. Formuesgrensen er på kr 100 000.

Dersom forsikringsselskapet helt eller delvis avslår kravet ditt, må du som hovedregel klage til finansklagenemnda eller ta ut søksmål for domstolene innen 6 månder fra det tidspunktet man fikk skriftlig melding om avslaget. Dette følger av forsikringsavtaleloven §§ 18-5 og 8-5. Det er viktig å merke seg at klage til forsikringsselskapet ikke avbryter fristen.

Når du har vært utsatt for en trafikkulykke vil dine utgifter til advokat være en del av forsikringsselskapets erstatningsansvar på lik linje med dine øvrige utgifter i saken.

I Codex Advokat er vi opptatt av at du skal føle deg trygg og få gode råd i den situasjonen du står i nå. Derfor er din første samtale med oss gratis og uforpliktende.

Du skal vite at alt er lov - og alt er regulert. Som spesialiserte trafikkskadeadvokater kan vi lovverket rundt din skade, og står på din side når du trenger hjelp. Vi kjemper for deg og er her for å gi deg den erstatningen du har krav på.

Vi bistår deg i blant annet følgende situasjoner:

• Melding av skaden til forsikringsselskapet.
• Innhenting av dokumentasjon.
• Vi gir deg trygghet underveis i prosessen.
• Valg av spesialist.
• Beregning av erstatningskravet.
• Forhandling med forsikringssleskapet.
• Vurdering av erstatningstilbudet du har fått.

Vi bistår klienter over hele landet.