Tap av forsørger

Erstatning for tap av forsørger er ikke ment å være noe forsøk på å kompensere for det følelsesmessige tap av et familiemedlem, men det skal redusere konsekvensene av en eventuell forringet økonomisk situasjon etter dødsfallet.

Opplever du tap av forsørger etter en trafikkulykke, pasientskade eller yrkesskade oppstår spørsmålet om man har krav på erstatning for tap av forsørger og hva man eventuelt har krav på i forsørgertaps erstatning.

Ved trafikkulykker og pasientskader er hjemmelen for forsørgertapserstatning skadeerstatningsloven § 3-4. Ved yrkesskader er utmålingen av forsørgertapet standardisert. Denne artikkelen tar derfor hovedsakelig for seg tap av forsørger etter trafikkulykker og pasientskader.

• Les mer om: Trafikkskade - Din [Guide]
• Les mer om: Yrkesskade - Din [Guide]
• Les mer om: Pasientskadeerstatning - Din [Guide]
• Les mer om: Skadeserstatningsloven

For å kunne kreve forsørgertapserstatning, må de etterlatte være helt eller delvis forsørget av avdøde. Det avgjørende er i praksis fra Høyesterett fastslått å være hvem avdøde faktisk forsørget på tidspunktet for dødsfallet. .

Dette betyr at en videre krets enn avdødes ektefelle og barn kan ha rett til forsørgertapserstatning. Foreldre, samboer, søsken, slektninger, venner, fosterbarn mv. kan ha rett på forsørgertapserstatning, forutsatt at vedkommende faktisk ble forsørget av avdøde. Det er den etterlatte som må føre bevis for at personene faktisk ble forsørget av avdøde for å ha rett på forsørgertapserstatning.

For å avgjøre om avdøde faktisk forsørget etterlatte kreves det at avdødes bidra til forsørgelsen i form av penger og/eller hjemme-/omsorgsarbeid må ha vært av en viss størrelse.

Etter et dødsfall kan det være flere som har rett på erstatning for tap av forsørger fordi avdøde rent faktisk forsørget alle disse. Det kan være at avdøde hadde både kone/samboer og barn som han forsørget, og da vil de alle ha rett på forsørgertapserstatning.

Har avdøde forsørget flere fastsettes forsørgertapserstatning individuelt for hver av personene som har tapt sin forsørger. Det betyr at dersom far i familien omkommer og etterlater seg kone og barn, blir det individuelt beregnet hva avdødes kone har rett på i forsørgertapserstatning og hva avdødes barn har rett på i forsørgertapserstatning.

Selve fastsettelsen av forsørgertapserstatningen er skjønnspreget og det er en rekke vurderinger/avveininger som må gjøres.

Beregningen av hva man kan ha rett på i erstatning for tap av forsørger er en komplisert prosess og det anbefales at man lar seg bistå av en advokat. Rimelig og nødvendige utgifter til bruk av advokat for å beregne erstatning for tap av forsørger dekkes av ansvarsforsikringen til bilen eller Norsk pasientskadeerstatning.

Utgangspunktet ved utmålingen av forsørgertapserstatningen er at de forsørgede skal kunne opprettholde sin tilvante levestandard, så langt denne er resultat av avdødes forsørging. De forsørgede har imidlertid en tapsbegrensningsplikt/en omstillingsplikt som kommer inn og modifiserer dette utgangspunktet.

• Les mer om: Tapsbegrensningsplikten du taper på

Ved beregningen av hva man har rett på i forsørgertapserstatning er det to hovedelementer man ser på:

1. Erstatning for bortfall av avdødes innsats i penger.
2. Dekning av hjemmearbeidstap og omsorgstap.

Forsørgertapserstatningen beregnes etter det som kalles nettometoden. Det vil si at man kartlegger familiens nettodisponible inntekt (inntekt etter å ha betalt skatt og faste utgifter) som grunnlag for sammenlikning mellom den økonomiske situasjonen før og etter tap av forsørger. Dette, for å finne frem til det årlige erstatningsmessige beløpet.

Ved erstatningsutmålingen blir det også hensyntatt at de etterlatte har en tapsbegrensningsplikt/omstillingsplikt.

Erstatningsutmålingen for tap av forsørger er skjønnsmessig, men konkretisert gjennom rettspraksis og juridisk teori. Det anbefales derfor at man lar seg bistå av en advokat ved erstatningsutmålingen for tap av forsørger.

Den avdøde kan ha bidratt med arbeid i hjemmet, herunder omsorg for barn. Det er også et erstatningsmessig tap etter tap av forsørger.

I hvilken utstrekning avdøde ville ha bidratt til forsørgelse i form av hjemme- og omsorgsarbeid, må vurderes konkret i hver sak.

Ved erstatningsutmålingen for omsorgs-/hjemmearbeidstap etter tap av forsørger tas det også hensyn til de etterlates mulighet for selv å bidra til sin forsørgning. Ved fastsettelsen av erstatningen må det tas hensyn til etterlattes mulighet for omstilling og til selv å sørge for et passende underhold.

Det foretas en konkret vurdering av hvor lang periode man har krav på erstatning for tap av forsørger. Tapsperiodens lengde styres av to hovedfaktorer:

1. Etterlattes alder og evne til selvforsørgelse.
2. Forhold ved avdøde

For etterlattes barn legges som regel året barnet fyller 19 år til grunn, som lengde på tapsperioden for erstatning for tap av forsørger.

Etter skadeerstatningsloven § 3-4 skal skadevolder erstatte vanlige utgifter til gravferden, og forså vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Det betyr for det første at skadevolder skal erstatte direkte kostander i forbindelse med selve gravferden, og også andre utgifter som for eksempel reiseutgifter i forbindelse med gravferden.

Erstatning for utgifter til gravferden kan kreves erstattet selv om de etterlatte ikke har rett på forsørgertapserstatning. Eksempelvis kan etterlatte sin foreldre få dekke gravferdsutgifter selv om dødsfallet ikke utløser rett til forsørgertapserstatning.

Fastsettelsen av hva man har rett på i forsørgertapserstatning er skjønnsmessig, og hvor blant annet rettspraksis og juridisk teori får betydning for hva man har rett på i forsørgertapserstatning.

Etter en trafikkulykke, arbeidsulykke eller en pasientskade dekker forsikringsselskapet eller Norsk pasientskadeerstatning rimelig og nødvendige utgifter til bruk av advokat.

Siden det er en skjønnspreget vurdering hva man har krav på i forsørgertapserstatning anbefales det at man lar seg bistå av en advokat.

Vi bistår klienter over hele landet.