Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett to viktige kjennelser om innholdet i pasientskadeloven § 18 og tolkningen av "saken" og "endelig vedtak".

HR-2015-1093-A

I den første Høyesterettskjennelsen (HR-2015-1093-A) var problemstillingen om staten ved Pasientskadenemnda kunne fremsette en innsigelse i strid med sitt eget tidligere ansvarsvedtak, i senere sak for domstolene om utmålingen. Høyesterettskjennelsen ble avsagt under dissens 3–2.

Høyesteretts flertall konkluderte med at staten har anledning til å fremsette innsigelse om at det tidligere ansvarsvedtaket er feil, og kreve at ansvarsgrunnlaget blir vurdert på nytt. Dette innebærer at skadelidte, ved å bringe utmålingsvedtaket inn for domstolene, risikerer at Pasientskadenemnda kan hevde at det tidligere positive ansvarsvedtaket er feil. Høyesteretts mindretall kom til motsatt resultat.

HR-2015-1094-A

Den andre Høyesterettskjennelsen (HR-2015-1094-A) gjaldt en pasientskadesak hvor det kun var truffet negativt ansvarsvedtak, og pasienten hadde deretter brakt saken inn for domstolene. Spørsmålet var om søksmålet i et slikt tilfelle må begrense seg til å bestride det negative ansvarsvedtaket, eller om søksmålet også kan omfatte erstatningsutmålingen som ikke var vurdert av Pasientskadenemnda.

På bakgrunn av flertallets syn i den første Høyesterettskjennelsen kom Høyesterett til at saken ikke er begrenset til det som er avgjort av Pasientskadenemnda. Dette innebærer at et søksmål etter et negativt ansvarsvedtak også kan omfatte erstatningsutmålingen.

Konklusjonen er altså at staten ved Pasientskadenemnda kan gå tilbake på et positivt ansvarsvedtak i en pasientskadesak dersom utmålingsvedtaket senere bringes inn for domstolene. Videre er det også slik at ved et negativt ansvarsvedtak i Pasientskadenemnda, har pasienten anledning til å bringe hele saken inkludert erstatningsutmåling inn for domstolene.

Vi bistår klienter over hele landet.