Fødselsskader - Får du erstatning?

Med fødselsskade menes skade som oppstår før, under eller like etter en fødsel. En fødselsskade kan enten påføres mor eller barn.

Nesten alle svangerskap/fødsler skjer heldigvis uten at det oppstår skade. Ved enkelte svangerskap og fødsler oppstår det likevel uforutsette situasjoner som helsepersonellet må løse der og da.

Vi ser at helsepersonellet i slike situasjoner av og til gjør feilvurderinger som kan få fatale følger for barnet, men som også kan medføre skader på mor.

• Les mer om: Pasientskadeerstatning - Din [Guide]

Rett til erstatning forutsetter:

1. ansvarsgrunnlag (svikt)
2. årsakssammenheng mellom svikten og skaden
3. økonomisk tap som følge av skaden
   
   

Reglene om erstatningsansvar ved fødselsskade finner du i pasientskadeloven § 2. Det grunnleggende vilkåret er at det foreligger en svikt ved fødselshjelpen.

Ved vurderingen av om det foreligger svikt, sammenlignes oppfølgingen under svangerskapet og fødselshjelpen med alminnelig god praksis. Barnet og/eller du har derfor kun krav på erstatning i de tilfellene der skaden på barnet eller skaden på deg skyldes et avvik fra vanlig god svangerskapsoppfølging og/eller fødselshjelp.

I tillegg til at det må foreligge svikt ved helsehjelpen, må skaden skyldes svikten. Dette er kravet til årsakssammenheng. Dersom skaden(e) ville oppstått uavhengig av svikten, har verken du eller barnet krav på erstatning.

NPE innhenter vurderinger fra sakkyndige. Disse tar stilling til om svangerskapsoppfølgingen/fødselshjelpen har vært slik en kan forvente. Denne vurderingen skal foretas av en spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Dersom svangerskapsoppfølgingen også har foregått hos fastlegen skal vurderingen også foretas av en spesialist i allmennmedisin. Hvorvidt en eventuell svikt har medført en skade på barnet skal vurderes av en spesialist i barnesykdommer.

Gitt det er snakk om skade på mor er det en spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer som skal vurdere hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom en eventuell svikt og anført skade.

I realiteten avgjør de sakkyndige om du og/eller barnet har krav på erstatning. Vi erfarer at både de sakkyndige og NPE gjør stadig feil.

• Les mer om: Pasientskadeloven: Dette er reglene
• Les mer om: Årsakssammenheng

En fødselsskade kan innebære alt fra små til de helt store skader. Dersom det foreligger en godkjent fødselsskade som har medført skade på barnet, har barnet krav på å få erstattet hele sitt økonomiske tap som følge av skaden. Dersom du er påført en skade har du krav på å få dekket ditt økonomiske tap som følge av skaden.

Erstatningen størrelse kan variere fra små beløp til opp mot 15 millioner kroner ved de alvorlige fødselsskadene.

Eksempel på erstatningsposter ved fødselsskader hos barn:

• Tap av livsutfoldelse (menerstatning)
• Tap av ervervsevne (inntektstap)
• Utgifter til tilpasning av bolig (mor/fars bolig samt egen bolig i fremtiden)
• Utgifter til assistent/ledsager
• Transportutgifter
• Utgifter til medisiner, lege, fysioterapeut

Erstatningen skal supplere de offentlige ytelser som barnet har krav på. Der er først når det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig, at det kan kreves erstatning. Erstatningen kalles derfor ofte supplementserstatning.

Eksempel på erstatningsposter ved fødselsskader hos mor:

• Tap av livsutfoldelse (menerstatning)
• Tap av ervervsevne (inntektstap)
• Utgifter til medisiner, lege, fysioterapeut
• Redusert evne til arbeid i hjemmet

• Les mer om: Menerstatning - Din [Guide]
• Les mer om: Fremtidig inntektstap

Krav om erstatning fremmes for NPE. NPE utreder saken og tar stilling til om det foreligger rett til erstatning (foreløpig avgjørelse) eller ikke (negativt ansvarsvedtak).

Dersom utfallet blir at NPE fatter en foreløpig avgjørelse om at det foreligger en pasientskade som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp, begynner NPE arbeidet med å fastsette erstatningens størrelse. Blir utfallet et negativt ansvarsvedtak, kan dette påklages til Pasientskadenemnda (PSN).

Også vedtak fra NPE som gjelder erstatningens størrelse kan påklages til PSN.

• Les mer om: Alt om pasientskadenemnda

1. Valg av sakkyndig kan ha stor betydning for utfallet av saken. Er det spesialist i fødselshjelp som er best egnet til å vurdere saken, eller er det kanskje spesialist i nyfødtmedisin? Hvordan bør spørsmålene til den sakkyndige utformes?
   
   
2. Hvordan skal sviktbestemmelsen forstås? Hva sier for eksempel forarbeidene og rettspraksis om innholdet av sviktbestemmelsen?
   
   
3. En rekke medisinske spørsmål:
   • Har mor og fosteret fått forsvarlig oppfølging under svangerskapet?
   • Var håndteringen ved innkomst i forbindelse med fødsel korrekt?
   • Skulle fødselen vært igangsatt på et tidligere tidspunkt?
   • Skulle andre forløsningsmetoder vært valgt?
   • Ble selve forløsningen gjennomført i tråd med god praksis?
   • Fikk barnet forsvarlig og god oppfølging de første levetimene?
   • Ble nødvendige undersøkelser/tester av barnet gjennomført?
   • Ble resultatene fra undersøkelsene /testene korrekt vurdert?
   • Ble det iverksatt riktig tiltak på bakgrunn av testresultatene og barnets kliniske tilstand?
   • Årsakssammenheng. Skyldes barnets skade den påviste svikten ved fødselshjelpen, eller har skaden årsak i andre forhold som sykehuset ikke kan klandres for?
   
   
4. Kommentarer til den sakkyndige uttalelsen

Saksbehandler i NPE må ta stilling til en rekke spørsmål av betydning underveis i behandlingen av en fødselsskadesak. Det kan være detaljer som skiller mellom et positivt og et negativt utfall.

Spørsmålet du må stille deg er om du ønsker at NPE skal foreta disse vurderingene uten innblanding fra advokat.

Vår erfaring er at når sakskomplekset er så sammensatt og komplisert som det er ved fødselsskadesaker, kan det ha avgjørende betydning at en advokat taler barnets sak helt fra erstatningskravet fremmes for NPE.

NPE dekker som hovedregel ikke utgifter til advokat før det er akseptert at barnet er påført en fødselsskade som gir rett til erstatning. Unntaket er når barnets verger (normalt foreldrene) ikke behersker norsk eller har andre utfordringer med kommunikasjon f.eks på grunn av kognitive problemer.

Ved klage til Pasientskadenemnda, dekkes som hovedregel ikke dine utgifter til advokat. Dersom Pasientskadenemnda omgjør NPEs vedtak, dekkes dine nødvendige utgifter til advokat.

Ved søksmål dekkes som utgangspunkt ikke dine utgifter til advokat. Mange har forsikring som dekker deler av egne utgifter til advokat.

Dersom din eller husstandens samlede inntekt er under et visst nivå, kan du også ha krav på fri rettshjelp. Vinner du frem i domstolen vil motparten normalt bli dømt til å dekke dine utgifter i forbindelse med søksmålet.

Vi bistår klienter over hele landet.