Yrkesskadeforsikringsloven § 15: Foreldelse

Dersom foreldelse ved yrkesskade inntrer betyr det at skadelidte mister retten til å få erstatning fra yrkesskadeforsikringen. Regelen om foreldelse i yrkesskadeforsikringsloven § 15 er begrunnet med hensynet til å sikre avvikling av fordringer innenfor en fornuftig tidsramme, hensynet til at fordringshaveren skal ha en oppfordring til å kreve oppfyllelse innen rimelig tid, hensynet til at bevisene svekkes etter hvert som tiden går, og hensynet til at det etter lang tid fremstår som lite sannsynlig for skyldneren at han er forpliktet.

Foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 inntrer tre år etter utløpet av det kalenderåret arbeidstakeren fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

For erstatningskrav som er meldt til forsikringsselskapet før kravet er foreldet etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 har forsikringsselskapet plikt til å sende særskilt varsel til skadelidte om at forsikringsselskapet vil påberope seg foreldelse, og med en frist på minst 6 måneder. Det er krav om hvordan meldingen skal gis og innholdet i meldingen.

Kravet om særskilt melding gjelder ikke dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.

Fristen for foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 starter å løpe ved utløpet av det kalenderåret skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunnet kravet.

Det fremkommer av rettspraksis fra Høyesterett at ved foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 er kunnskapskravet ikke oppfylt før skadelidte har oppfordring til å reise søksmål med utsikt til positivt resultat. En mulighet for positivt resultat er ikke tilstrekkelig. På den annen side kreves det heller ikke at skadelidte har full sikkerhet for at erstatningskravet vil føre frem.

For at foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 skal starte og løpe må skadelidt ha tilstrekkelig kunnskap om skaden. Skaden må ha manifestert seg på en slik måte at det kan konstateres grunnlag for å reise sak med krav om erstatning. Vanligvis så er det avgjørende når skadelidte har innhentet eller burde ha innhentet spesialisterklæring, som sannsynliggjør at man ble påført en skade ved arbeidsulykken.

For krav om erstatning for økonomisk tap begynner ikke fristen for foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 å løpe før det foreligger kunnskap om at skaden vil medføre et økonomisk. Tapet må ha vist seg på en slik måte at det er praktisk mulig å formulere et omtrentlig økonomisk krav. Fristen for foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 begynner imidlertid å løpe selv om tapet ikke lar seg beregne eksakt, som for eksempel dersom man venter på et vedtak om uføretrygd for å kunne beregne skadelidtes fremtidige inntektstap eksakt.

Fristen for foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 begynner heller ikke til å løpe før skadelidte har tilstrekkelig kunnskap om den ansvarlige. I en yrkesskadesak så betyr det i praksis at skadelidte må ha kunnskap om hvilket forsikringsselskap kravet skal rettes mot.

Skadelidte har noe, men normalt ikke særlig lang tid på seg til å finne ut av hvilket forsikringsselskap som er det ansvarlige.

Ved foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 så starter fristen å løpe ved utløpet av kalenderåret da kunnskapskravet anses oppfylt. Utløpet av kalenderåret betyr 31. desember, slik at foreldelse etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 inntrer 1. januar tre år etter.

Den lovpålagte yrkesskadeforsikringen kan gi rett på menerstatning, lidt og fremtidig inntektstap, lidt og påførte merutgifter og tapt hjemmearbeidsevne.

Etter en arbeidsulykke eller yrkessykdom kan skadelidte ha rett på menerstatning både fra yrkesskadeforsikringen og NAV. For å ha rett på menerstatning fra NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring må skadelidte ha en medisinsk invaliditet på minst 15%.

Dersom skadelidte har et inntektstap fra arbeidsulykken skjedde og frem til oppgjør av erstatningssaken har skadelidte rett på erstatning for påført inntektstap. Ved beregningen av påført inntektstap gjøres det en vurdering av skadelidtes inntekt med og uten skaden.

Har skadelidte et inntektstap også i fremtiden har skadelidte rett på erstatning for fremtidig inntektstap. Erstatning for fremtidig inntektstap er ved yrkesskader standardisert og kalles grunnerstatning. Ved beregning av grunnerstatningen tas det utgangspunkt i inntekten på skadetidspunktet, ervervsmessig uføregrad og alder.

Etter en yrkesskade har skadelidte rett på erstatning for rimelig og nødvendige, påførte og fremtidige, merutgifter skadelidte har som følge av yrkesskaden, og som skadelidte ikke får dekket av NAV.

Dersom skadelidte har en tapt hjemmearbeidsevne som følge av yrkesskaden har skadelidte rett på erstatning for tapt hjemmearbeidsevne frem til oppgjør av erstatningssaken. Erstatning for tapt hjemmearbeidsevne er erstatning for arbeid i hjemmet skadelidte gjorde før yrkesskaden, men som skadelidte som følge av yrkesskaden ikke lenger kan utføre.

Er man påført en yrkesskade dekker yrkesskadeforsikringsselskapet til arbeidsgiver rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår skadelidte med erstatningssaken. Vi er spesialister på yrkesskadesaker og vår erfaring er at det lønner seg å bruke advokat. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Vi bistår klienter over hele landet.