Voldsoffererstatningsloven

I lovens første bestemmelse defineres lovens virkeområde.

"Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning".

Dersom et barn har opplevd vold mot en nærstående person kan barnet ha rett på oppreisning.

Man kan få erstatning for både fysiske og psykiske personskader som er påført gjennom en straffbar handling.

Det må være en klar sannsynlighetsovervekt for at personskaden/e har oppstått som følge av en straffbar handling.

Man kan også bli tilkjent voldsoffererstatning dersom personskade oppstår i tilknytning til bl.a. å hjelpe politiet under en arrestasjon, i forbindelse med avverging av straffbar handling eller i forbindelse med å hjelpe ofre for en straffbar handling o.l.

Søknaden om voldsoffererstatning vil først bli behandlet etter straffesaken mot gjernings-personen er avsluttet. Man kan bli tilkjent voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges. Dette da det kreves strengere bevis for å bli dømt i en straffesak enn for å bli ilagt erstatningsansvar.

Voerstl § 1 gjør unntak for personskader som oppstår som følge av en ulykke som behandles etter bilansvarsloven, dvs. bilulykker, MC-ulykker etc.

I henhold til voerstl § 2 er lovens geografiske virkeområde "her i rike". Det vil si at den straffbare handling må ha funnet sted i fastlands-Norge, på Svalbard, om bord på norsk fartøy, boreplattform eller luftfartøy mm.

Blir man offer for en straffbar handling mens man er i utlandet er utgangspunktet at man må søke om voldsoffererstatning i det landet hvor den straffbare handling fant sted. Kontoret for voldsoffererstatning kan gjøre unntak fra denne regelen dersom skadelidte hadde bopel i Norge på skadetidspunktet og "særlige grunner" tilsier det. Særlige grunner kan være at skadelidte blir stilt vesentlig dårligere enn etter den norske voldsofferordningen.

Etter voerstl § 3 kan voldsoffererstatning tilkjennes "etter søknad". Søknaden må fremsettes overfor Kontoret for voldsoffererstatning på særskilt skjema som kan lastes ned fra nettsidene til Kontoret for voldsoffererstatning.

Krav om voldsoffererstatning er gjenstand for foreldelse og følger reglene i foreldelsesloven. Den generelle foreldelsesfrist er 3 år, dvs. krav om voldsoffererstatning kan være foreldet tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige (foreldelsesloven § 9). Det er likevel tilstrekkelig at søknad om volds-offererstatning er fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før skadevolders eventuelle straffeansvar er foreldet etter straffelovens regler, eller før skadelidte fyller 21 år.

I henhold til voerstl § 4 skal voldsoffererstatning dekke "lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.

Erstatning for påført og fremtidig inntektstap beregnes etter vanlige erstatningsregler og voerstl § 4 viser til skadeserstatningslovens regler.

For unge skadelidte, de som på skadetidspunktet ennå ikke hadde fylt 16 år, så skal erstatningen for fremtidig inntektstap utmåles etter reglene for standardisert erstatning til barn (skadeserstatninglovens § 3-2a).

I tillegg til erstatning for inntektstap/utgifter kan skadelidte også kunne ha krav på ménerstatning og/eller oppreisning. Erstatning til etterlatte kan også være aktuelt.

Ménerstatning er en erstatningspost som tar sikte på å gi kompensasjon for den reduserte livsutfoldelse en skade medfører. Vilkårene for ménerstatning er at skaden vurderes å være "varig og betydelig". "Varig" betyr ikke nødvendigvis livsvarig, men i henhold til rettspraksis må skadefølgene bestå i ca. 10 år eller mer. "Betydelig" betyr at skaden skal være vurdert til minst 15 % varig medisinsk invaliditet.

Ménerstatning er en erstatningspost som utmåles frem til endt statistisk levealder. Prognoser om forkortet levetid pga. den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved utmålingen.

For unge skadelidte, de som på skadetidspunktet ennå ikke har fylt 16 år, så skal ménerstatningen utmåles etter standardiserte regler om barneerstatning (skadeserstatningslovens § 3-2a).

Oppreisningserstatning kalles også erstatning for tort og svie. I henhold til voerstl § 6 kan skadelidte tilkjennes oppreisning. Ved utmåling av oppreisningserstatning vil skjønn og praksis fra tilsvarende saker være bestemmende. Bestemmelsen angir at det skal utmåles en "erstatningssum som finnes rimelige". Den konkrete utmåling skjer i henhold til skadeserstatningslovens § 3-5.

Oppreisning skal ikke dekke økonomisk tap, men skal avhjelpe virkningene av den skade-voldende handling, være et "plaster på såret".

Høyesterett angir i en dom fra 2010 (Rt. 2010 s. 1203) at oppreisningserstatningen "fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering der det skal legges vekt på handlingens objektive grovhet, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen samt arten og omfanget av de påførte skadevirkningene".

Høyesterett har altså satt opp fire momenter som må vurderes ved utmåling av oppreisningserstatning. Oppreisningens størrelse vil bli bestemt ut fra hva retten finner rimelige i den konkrete sak.

I noen sakstyper har Høyesterett imidlertid utviklet normer for nivået av oppreisnings-erstatningen slik at oppreisningen i utgangspunktet skal følge normen, så fremt tilfellet ikke avviker så mye fra typetilfellet. Dersom typetilfellet avviker i tilstrekkelig grad så vil retten ved skjønn bestemme nivået for oppreisningen i den konkrete saken.

I henhold til voerstl § 7 kan voldsoffererstatning for tap av forsørger tilkomme den eller de som avdøde ved dødsfallet forsørget (helt eller delvis forsørget). Ufødt barn kan tilkjennes erstatning for tap av forsørger, jf. at bestemmelsen angir at erstatning kan tilkjennes selv om avdøde ikke forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i "nær fremtid" kunne påregne forsørging.

Erstatning ved dødsfall skal også dekke vanlige utgifter til gravferd mm. Ved dødsfall vil avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre kunne ha krav på erstatning.

Voldsoffererstatning kan også omfatte erstatning for skade på vanlige klær mm så fremt skadelidte også ble påført personskade.

Subsidiær ordning

Det er viktig å være klar over at voldsoffererstatningsloven er en "subsidiær" ordning, jf. voerstl § 9. Dette innebærer at det gjøres fullt fradrag for lønn under sykdom, trygdeytelser, forsikringsutbetalinger og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til etter skaden.

Medvirkning/lemping av ansvar

Etter § 10 kan skadelidtes egen medvirkning medføre redusert erstatning, se skades-erstatningslovens § 5-1.

Bestemmelsen angir videre at skadevolders ansvar ikke skal lempes eller reduseres pga skadevolders unge alder, mentale tilstand eller etter den vanlige lempingsbestemmelsen i skadeserstatningslovens § 5-2.

Etter voerstl § 11 utgjør maksimale/høyeste voldsoffererstatning 60 G. Med "G" menes folketrygdens Grunnbeløp som i dag utgjør kr 92.576,-. I særlige tilfelle kan maksimalgrensen fravikes. Minstegrensen for voldsoffererstatning er kr 1.000,-.

Tidspunktet for skadehendelsen vil ha betydning for hva den maksimale voldsoffererstatning kan utgjøre. Oversikten nedenfor er hentet fra nettsidene til Kontoret for voldsoffererstatning:

Maksimal erstatning
01.01.1975 - 31.12.1993 - 150 000
01.01.1994 - 30.06.2001 - 200 000
01.07.2001 - 31.12.2008 - 20 G* på skadetidspunktet
01.01.2009 - 31.12.2010 - 40 G* på skadetidspunktet
01.01.2011 og fortsatt 60 G** på tidspunkt for vedtak

*Folketrygdens grunnbeløp

** I særlige tilfeller kan det ytes erstatning utover denne grensen.

I kapittel 3 er regler om saksbehandling. Kontoret for voldsoffererstatning er instansen som behandler søknader om voldsoffererstatning.

Klageinstansen til Kontoret for voldsoffererstatning er Erstatningsnemnda. Nemnda har fire medlemmer hvor leder og varaleder skal ha juridisk embetseksamen.

Saksbehandlingen skjer etter forvaltningslovens regler. Dette innebærer bl.a. avgjørelser gjort av Kontoret for voldsoffererstatning vil være enkeltvedtak som kan påklages til Erstatningsnemnda og at klagefrist vil være tre uker fra man mottar vedtaket.

I utgangspunktet er det erstatningssøker som må innhente og legge frem nødvendige legeuttalelser etc. i tilknytning til en søknad om erstatning. I særlige tilfeller vil Kontoret for voldsoffererstatning imidlertid kunne dekke utgifter til innhenting av erklæringer fra lege, tannlege, psykolog e.l.

Voerstl § 15 angir at erstatningssøkerens krav mot skadevolder/de som hefter for skaden, går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning til skadelidte.

Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal søkes regress mot skadevolder og vil i så fall treffe eget vedtak om dette.

Etter voerstl § 16 kan utbetalt voldsoffererstatning kreves tilbakebetalt dersom erstatningsmottakeren har gitt uriktige opplysninger/fortiet forhold av betydning for utbetalingen. Det samme gjelder dersom erstatningsmottakeren senere får sitt tap dekket på annet måte.

Krav om tilbakebetaling av voldsoffererstatning vil i så fall bli truffet av Kontoret for voldsoffererstatning i eget vedtak.

Ikrafttredelse mm.

Loven trådte i kraft den 1. juli 2001. Lovens regler kommer til anvendelse for søknader om voldsoffererstatning fremsatt etter denne dato.

For straffbare handlinger som fant sted mellom 1975 og lovens ikrafttredelse gjelder "voldsofferforskriften med overgangsregler", jf. voerstl § 19.

Regelverket omkring voldsoffererstatning er komplisert, og det vil ofte være behov for juridisk bistand for å sikre at de riktige vurderinger blir foretatt. Codex advokat er en av Norges største aktører innen personskadeerstatning og våre personskadeadvokater har lang erfaring med håndtering av saker om voldsoffererstatning.

• Les også:Voldsoffererstatning - erstatningspostene

Vi bistår klienter over hele landet.