Skadeserstatningsloven

Skadeserstatningsloven er generell, i den betydning at det finnes spesiallovgivning på enkelte rettsområder.

Eksempler på spesiallovgivning er:

• Pasientskadeloven
• Bilansvarsloven
• Yrkesskadeforsikringsloven
• Voldsoffererstatningsloven

I norsk erstatningsrett er det tre hovedvilkår som må være oppfylt for å ha krav på erstatning. Det må for det første foreligge et ansvarsgrunnlag, for det andre en skade eller økonomisk tap, og for det tredje må det være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden/tapet.

Når det gjelder ansvarsgrunnlaget er de alminnelige ansvarsgrunnlagene ulovfestet. Dette er blant annet culpaansvaret/uaktsomhetsansvaret og ulovfestet objektivt ansvar.

Culpa-regelen kan etablere erstatningsansvar for uaktsomme handlinger. Det avgjørende under culpaansvaret er hvorvidt skadevolder kunne og burde ha handlet annerledes ut ifra de konkrete omstendighetene. Når det gjelder ulovfestet objektivt ansvar, har rettspraksis slått fast at det må vurderes hvorvidt skaden er utslag av en stadig, typisk og ekstraordinær risiko.

Skadeserstatningsloven kapittel 1 inneholder begrensninger og presiseringer for ansvar i visse særlige forhold. Det fremgår blant annet av § 1-1 at barns erstatningsansvar, som følge av forsettlig eller uaktsom skadeforvoldelse, begrenses til det som finnes "rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers".

Det fremgår videre av § 1-2 at foreldre, etter nærmere vilkår, kan pålegges erstatningsansvar for sine barns skadeforvoldelse. § 1-3 fastslår at sinnssykes ansvar beror på en rimelighetsvurdering. § 1-4 omhandler ansvar for nødhandlinger, § 1-5 gjelder ansvar for dyr og § 1-6 gjelder ansvar for skade voldt ved korrupsjon.

• Les mer om: Skadeserstatningsloven § 1-2: Foreldres ansvar

Skadeserstatningsloven kapittel 2 omhandler blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers erstatningsansvar.

Den viktigste bestemmelsen er § 2-1, og fastslår at arbeidsgiver som hovedregel er ansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt av arbeidstaker i arbeid. Dette er i mange tilfeller en svært viktig regel for skadelidte.

• Les mer om: Skadeserstatningsloven § 2-1: Arbeidsgiveransvaret

Når det gjelder vilkåret om skade/økonomisk tap, er det skadeserstatningsloven kapittel 3 som omhandler skade på person, og kapittel 4 som omhandler skade på ting og annen formuesskade.

Hovedregelen, og ofte den viktigste bestemmelsen, er § 3-1 som fastslår at skadelidte har krav på erstatning for påført tap, fremtidig tap og utgifter som følge av personskaden.

Dette innebærer at skadelidte skal stilles i samme økonomiske posisjon som om skaden tenkes bort. Hovedregelen om full erstatning begrenses blant annet av hva som er rimelig og nødvendig.

I tillegg til erstatning for økonomisk tap, fastslår § 3-2 at skadelidte også har krav på menerstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art.

Dersom du er under 16 år og har vært utsatt for en skade, kan du har krav på såkalt barneerstatning. Dette kan du lese mer om i § 3-2a.

Paragraf 3-4 omhandler erstatning for en persons død, og fastslår at etterlatte kan ha krav på erstatning for tap av forsørger. Det følger videre av § 3-5 at skadelidte, eller etterlatte, i visse tilfeller kan ha krav på oppreisningserstatning fra skadevolder.

• Les mer om Skadeserstatningsloven § 3-5: Oppreisning

Skadeserstatningsloven kapittel 4 omhandler som nevnt erstatning for tingsskade og annen formuesskade. Hvis slik skade kan dekkes av forsikring, følger det av § 4-2 at erstatningskravet bare kan rettes mot skadevolder hvis skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller i skadevolders arbeid.

Hvis skadelidte likevel krever dekning gjennom forsikring i et slikt tilfelle, fastslår § 4-3 at forsikringsselskapet har mulighet til å kreve regress fra ansvarlig skadevolder.

Skadeserstatningsloven kapittel 5 omhandler blant annet medvirkning og lemping. Det følger av skadeserstatningsloven § 5-1 at erstatningen kan settes ned eller falle bort, dersom skadelidte har medvirket til skaden. I tillegg til vurdering av skyld, må det foretas en helhetsvurdering av forholdene.

En viktig regel for skadelidte i mange tilfeller er skadeserstatningsloven § 5-3. Denne bestemmelsen fastslår hovedregelen om at ved flere ansvarlige skadevoldere, svarer en for alle og alle for en for hele skaden (solidaransvar).

• Les mer om: Skadeserstatningsloven § 5-1: Den skadelidtes medvirkning
• Les mer om: Skadeserstatningsloven § 5-2: Lemping

I denne artikkelen er det forsøkt å gi oversikt over reglene i skadeserstatningsloven. Det er imidlertid mange kompliserte juridiske problemstillinger som vi ikke har gått nærmere inn på. Les gjerne mer om erstatningsreglene ved de enkelte rettsområdene som trafikkskade, yrkesskade, pasientskade og voldsoffer, på våre fagområder.

I tillegg til erstatningsregler som gjelder personskade, finnes det også svært omfattende regulering av erstatningsansvar for andre interesser. Du finner blant annet mer informasjon om erstatning ved fast eiendom og entrepriseforhold på eiendomsadvokater.no og entrepriserettsadvokater.no.

Vi bistår klienter over hele landet.