Folketrygdloven § 13-4: Yrkessykdom

Dersom arbeidsgiver ikke overholder meldeplikten, kan arbeidstaker melde skaden selv. Hvis meldefristen på 1 år er oversittet, kan ytelser etter reglene for yrkesskade innvilges når det er klart at forholdet er en yrkesskade, og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid.

Yrkessykdom

Det følger av folketrygdlovens § 13-4 at sykdommene som kan godkjennes av NAV omtales som såkalte listesykdommer, og fremgår av Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade eller av Forskrift om sykdommer og forgiftninger mv som skal likestilles med yrkesskade. Listesykdommene likestilles med yrkesskade og gir rettigheter både fra folketrygden og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

For at sykdommen skal godkjennes som yrkessykdom må også sykdomsbildet være karakteristisk og samsvare med symptomene påvirkningen en har vært utsatt for kan fremkalle. Det må videre være sammenheng mellom påvirkningen en har vært utsatt for og det aktuelle sykdomsbildet. Dette innebærer at det gjerne stilles krav til tiden og konsentrasjonen av skadelig påvirkning. Symptomer må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen og det må også sannsynliggjøres at det ikke er annen sykdom som er årsak til helseplagene.

Ytelser fra NAV

Godkjent yrkessykdom av NAV vil blant annet utløse rett til dekning av egenandeler under egenandelstak 1 og 2. Ved godkjent yrkessykdom skal også beregningen av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skje etter særreglene for yrkesskade.

Godkjent yrkessykdom gir også grunnlag for å søke om menerstatning. Menerstatningen beregnes ut fra fastsatt varig medisinsk invaliditet. Med medisinsk invaliditet menes den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden skal fastsettes uten hensyn til nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad).

Medisinsk invaliditetsgrad fastsettes etter en invaliditetstabell utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet. I tabellen regnes en stor mengde skadefølger opp, og det angis hvor mange prosent hver skadetype skal gi. Der en skade ikke faller direkte inn under tabellen, skal det foretas en skjønnsmessig sammenlikning.

En varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 % eller høyere gir rett til menerstatning.

Yrkesskadeforsikring

Det er kun listesykdommene som dekkes av folketrygden. Yrkesskadeforsikringen dekker imidlertid også annen sykdom enn listesykdommene, såfremt sykdommen skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 annet ledd bokstav c. Yrkesskadeforsikringen har altså en bredere dekning enn folketrygden, og du kan derfor ha krav på erstatning under yrkesskadeforsikringen selv om du har fått avslag fra NAV.

En yrkesskade kan gi deg et økonomisk tap, eksempelvis inntektstap, økte utgifter eller tapt evne til å gjøre hjemmearbeid. I verste fall gjør yrkesskaden at du står utenfor yrkeslivet resten av livet. Les mer om erstatning ved yrkesskade her.

Bistand fra advokat

Alle saker om skade på jobb må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter skade på jobb, noen ganger flere år.

En erfaren og dyktig advokat kan bidra til å drive saken fremover, slik at du får riktig erstatning raskere.

Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand under hele behandlingstiden.

Får du en skade på jobb, vil vi anbefale at du tar kontakt med oss i Personskadeadvokater.no. Vi bistår i alle typer saker med personskade etter skade på jobb.

Vi bistår klienter over hele landet.