Dom: Helikopterskade ga erstatning

Borgarting lagmannsrett

Saken gjelder krav om erstatning etter yrkesskade. Den ble ikke prosedert av advokat hos oss, men presenteres for å vise rettsutviklingen.

(1) Dommer Endresen: Saken gjelder spørsmål om tidligere erstatningsoppgjør stenger for krav om Saken gjelder tvist om skade A ble påført 13. juli 2007, er dekket under hans ulykkesforsikring.

Partene er enige om følgende saksforhold som fremgår av tingrettens dom side 2:

A hadde tegnet ulykkesforsikring i Vital Skade. Det fremkommer av forsikringsvilkårene punkt 3.1 at

Skaden ble meldt til Vital Skade den 23. mars 2009. Selskapet bestred ansvar da de mente at skaden ikke var en ulykkesskade.

A klagde saken inn for Finansklagenemnda Person, som ved uttalelse av 16. desember 2011 [FINKN-2011-610] ga forsikringsselskapet medhold.

Ved stevning av 23. april 2012 ble saken brakt inn for Oslo tingrett. Saksøkt var Vital Skade AS. Det ble påpekt i tilsvaret at forsikringen er tegnet av Vital Skade AS som agent for AIG, som senere har endret navn til Chartis Europe S.A. (I dag Chartis Europe Limited). Rett saksøkt var følgelig Chartis Europe S.A.

Oslo tingrett oppnevnte den 11. juni 2012 lege Anthony Sverre Wagstaff som sakkyndig for retten.

Den sakkyndige avga uttalelse den 10. august 2012. Fra uttalelsen side 4 hitsettes:

Oslo tingrett avsa 6. september 2012 dom med slik domsslutning:

Chartis Europe S.A. (nå Chartis Europe Limited) har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 22. august 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. A avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner, herav ett sakkyndig vitne. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Chartis Europe Limited, har i hovedtrekk anført:

A – som har bevisbyrden – har ikke sannsynliggjort noe forsikringstilfelle i vilkårenes forstand.

Ankende part er av den oppfatning at den aktuelle helikopterturen forløp normalt uten at det oppsto spesielle ytre omstendigheter som vanskeliggjorde As arbeid. Det er den vanskelige/uheldige arbeidsstillingen i helikopteret som har forårsaket plagene han har fått.

Det er ikke sannsynliggjort at helikopteret var utsatt for en ikke ubetydelig turbulens. Det fremgår av rapporten fra Meteorologisk institutt at de ikke har vurdert om det var forhold som kunne tilsi moderat eller kraftig turbulens denne dagen. Vitnet fra Metereologisk institutt kunne ikke si om helikopteret faktisk ble utsatt for turbulens. Verken A eller piloten husket noe om turbulens.

Det er heller ikke sannsynliggjort at helikopterets fart har gitt spesielle problemer tilknyttet trykkøkning som oppstår ved nedstigning. Endelig avvises at A ble utsatt for slag eller en eller annen form for plutselige bevegelse under denne helikopterturen.

Den sakkyndige for tingretten har lagt uriktig faktum til grunn. Retten kan av den grunn ikke bygge på hans konklusjoner.

Definisjonen av ulykkesskade i forsikringsvilkårene krever en plutselig ytre begivenhet – et ulykkestilfelle – og det fant ikke sted i herværende sak.

Det fremgår av rettspraksis, herunder Rt-1988-394, at selv om det i praksis er stilt små krav til « den ytre begivenhet », har det i alle tilfelle vært fastholdt at noe i den ytre situasjon må ha utviklet seg på en uventet måte, og at det er dette som har ført til skaden. Det er ikke tilfelle i vår sak. Turbulens er vanlig, og flygningen gikk helt normalt.

Ankende part viser også til Finansklagenemndas avgjørelse, der selskapet fikk medhold.

Ankende part nedla denne påstand:

Ankemotparten, A, har i hovedtrekk anført:

Det er ikke bestridt at det oppsto en nødsituasjon som utløste en handlingsplikt hos A. Dette satte ham i en svært skadeutsatt situasjon grunnet den meget begrensede plass i helikopteret. Arbeidsforholdene var vanskelige, og det var ikke til å unngå at As hjelm støtte opp i taket/gjenstander som var fastspent under taket under arbeidet. Dermed forplantet flyets bevegelser seg direkte til A. A hadde videre full oppmerksomhet mot pasienten og hadde således ingen mulighet til å forutse eller kompensere for brå bevegelser e.l.

Det fremgår av brevet fra Meteorologisk institutt og av vitneforklaringer fra meteorologen og piloten at det var skyer som medførte turbulens i området. Det er sannsynlig at helikopteret ble utsatt for dette ved flygningen. Det er videre på det rene at piloten økte farten til det maksimale, noe som øker bevegelsene/slagene ved turbulens eksponentielt. Det er ikke overraskende at A ikke husker dette. Han var opptatt av pasienten. Det er heller ikke overraskende at piloten ikke husker dette. Han satt i fartsretningen og var opptatt av flygningen. Det var ikke noe ved selve flygningen som var spesielt. Det er vanlig med turbulens om sommeren.

Det er mindre sannsynlig at skaden skulle ha oppstått som en ren klemskade, men uansett bør også klemskade i den aktuelle situasjon omfattes av ulykkesbegrepet.

Det bestrides at det må foreligge en markert ulykke for å oppfylle ulykkeskriteriet. Dersom det kan påvises et avvik fra det forventede eller normale, selv om disse ikke er store, er dette tilstrekkelig etter rettspraksis, jf. Rt-1988-394.

Plutselighetskravet i vilkårene er satt fordi man ikke har tid til å reagere. A hadde ikke mulighet til å reagere i dette tilfellet. Ankende part kan ikke høres med at forsikringen ikke gjelder fordi turbulens er vanlig. Den kom plutselig på A, og A kunne ikke beskytte seg mot denne.

En kan i denne saken ikke legge vekt på Finansklagenemndas avgjørelse. På det tidspunktet forelå ikke uttalelsen fra Meteorologisk institutt. Nemnda etterlyste opplysninger om luftlomme eller plutselig vindkast.

Ankemotparten nedla denne påstand:

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten.

Ulykkesforsikringen dekker « skade på legemet forårsaket ved en plutselig ytre begivenhet – ulykkestilfellet – uavhengig av den forsikredes vilje », jf. forsikringsvilkårene punkt 3.1.

Det er ikke omtvistet at A ble påført en skade under helikopterturen. Spørsmålet blir om skaden skjedde ved en plutselig ytre begivenhet, et ulykkestilfelle, uavhengig av den forsikredes vilje.

Lagmannsretten er av den oppfatning at det i utgangspunktet stilles små krav til « den ytre begivenhet ». Det må imidlertid være noe i den ytre situasjon som har utviklet seg på en uventet måte, og at det er dette som har ført til skaden, jf. Rt-1988-394.

Det følger av det faktum parten er enige om at A arbeidet under svært vanskelige forhold. Det var trangt i helikopteret. Mellom pasientens brystkasse og taket i helikopteret var det kun ca. 50 cm. Arbeidet A utførte, hjertekompresjon, krever stor fysisk anstrengelse. Det må benyttes store krefter og intervallene er hyppige. Det kan etter lagmannsrettens vurdering ikke være tvilsomt at As hjelm under arbeidet støtte gjentatte ganger mot helikopterets tak/gjenstandene som var festet under taket.

Det er videre enighet om at A utførte en livsnødvendig hjelp til pasienten, og at han således hadde en faglig plikt til å utføre hjelpen under de rådende forhold.

Flygningen skjedde 13. juli, og helikopteret var på vei fra Arendal til Rikshospitalet. Hjertestansen skjedde mens helikopteret befant seg over Oslofjorden etter å ha passert Spikkestad. Det er enighet om at gjenstående flygning bestod av en nedstigning og en landing i løpet av 10 minutter. Det er videre enighet om at piloten øket hastigheten til det maksimale for å komme frem så fort som mulig.

Lagmannsretten legger til grunn vitneforklaringen fra statsmeteorolog Siv Dearsley om at det denne dagen var store cumulusskyer (« towering cumulus » eller « opptårnende cumulusskyer ») i det aktuelle området. Hun forklarte at det ikke er usannsynlig at det som følge av dette lokalt var moderat til kraftig turbulens.

Det fremkommer av uttalelse fra Meteorologisk institutt av 13. januar 2012 at « turbulens i sin natur [er] en kaotisk, uforutsigbar bevegelse. Turbulenselementene er ikke synlige og er svært varierende i størrelse. Turbulensen er flyktig. Det betyr at to fly som følger samme rute med få minutters mellomrom kan oppleve helt ulike forhold. »

Den sakkyndige for tingretten, lege Anthonny Sverre Wagstaff, ble ført som sakkyndig vitne for lagmannsretten. Den sakkyndige fastholdt i lagmannsretten de vurderingene og den konklusjonen han kom frem til i sin sakkyndige uttalelse: at det var mest sannsynlig at ytre akutte faktorer har hatt avgjørende betydning for den skade A ble påført. Wagstaff, som er spesialist i flymedisin, pekte blant annet på at et lite helikopter er spesielt utsatt for rystelser, og at dette forsterkes når en går ned i høyde samtidig med at hastigheten økes. Han opplyste også at et lite helikopter er veldig følsom for korrigeringer. En liten korrigering kan gi ganske kraftige utslag. Han anså det som « veldig sannsynlig at det var uforutsigbare bevegelser som har hatt avgjørende betydning for skadetilfellet ». Wagstaff uttalte at det var umulig å si om skaden skyldtes én eller flere rystelser/slag.

Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at helikopteret ble utsatt for turbulens på strekningen Spikkestad – Rikshospitalet, og at denne turbulensen medførte lett til markant risting i helikopteret. Retten viser til at flygningen fant sted på ettermiddagen, at flygningen gikk over vann, øyer og fastland dvs. at den gikk gjennom områder med varierende temperatur og opptårnende cumulusskyer. Lagmannsretten bemerker at retten ikke finner å legge vekt på at A selv ikke husker rystelsene/støtene han ble utsatt for. Retten viser til at A hadde sitt fokus på pasienten med hjertestans og den hjertekompresjon han måtte utføre. Det er videre sannsynlig at turbulensen ikke var større enn man jevnlig støter på. Det var således ingen grunn for piloten å merke seg disse rystelsene spesielt. Retten bemerker i denne sammenheng at piloten satt i fartsretningen med plass til å kompensere for bevegelsene. I denne posisjon var antagelig turbulensen udramatisk.

Det foreligger etter lagmannsrettens vurdering ikke opplysninger i saken som gir grunnlag for å trekke Wagstaffs konklusjon i tvil. Lagmannsretten legger til grunn som mest sannsynlig at skadene A ble påført, er en direkte følge av slag/rystelser han ble utsatt for under utførelsen av sitt arbeid.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at rystelsene/slagene er å betrakte som en « ytre begivenhet ». Spørsmålet blir om en står overfor en « plutselig » begivenhet, jf. definisjonen av ulykkesskade i forsikringsvilkårene. Partene har i denne forbindelse hatt ulike syn på uttalelsen i Rt-1988-394, der det på side 397 heter at « noe i den ytre situasjonen må ha utviklet seg på en uventet måte, og at det er dette som har ført til skaden ».

Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke avgjørende at turbulens er vanlig og således noe man må forvente å kunne bli utsatt for ved flyvning i et lite helikopter om sommeren.

Selv om turbulens er vanlig, er de enkelte rystelser og slag som følge av turbulens etter sin art uforutsigbare, jf. den tidligere refererte uttalelse fra Meteorologisk institutt. Bevegelsene i luften er ikke synbare, og de konkrete rystelsene/slagene kom plutselig på A.

Det fremgår av Forsikringsskadenemndas avgjørelser inntatt i FSN-4856 at en stor belastning i seg selv ikke innebærer en plutselig ytre påvirkning. Tilsvarende fremgår det av nemndas uttalelse inntatt i FSN-4007 at en skade oppstått ved et ordinært løft av en pasient ikke er en ulykkesskade. Det kreves en hendelse med et utpreget ulykkesmoment.

Lagmannsretten er etter dette av den oppfatning at skadene A ble påført, er en direkte følge av plutselige rystelser i helikopteret forårsaket av turbulens. En står således overfor en hendelse med et klart ulykkesmoment og ikke en skade som er et resultat av ordinære belastninger. Lagmannsretten bemerker at det fremgår av Finansklagenemndas uttalelse i saken at det « ikke [var] opplyst noe om noe enkeltstående skadetilfelle, eksempelvis en luftlomme eller et plutselig vindkast ». Saken er således vesentlig annerledes opplyst i lagmannsretten.

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering av den oppfatning at skadene er å anse som ulykkesskade, jf. forsikringsvilkårene punk 3.1.

Anken blir etter dette å forkaste.

A har krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Lagmannsretten er av den oppfatning at det ikke foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita ankende part helt eller delvis for erstatningsansvaret etter bestemmelsens tredje ledd.

Advokat Semb Rønningen har fremlagt omkostningsoppgave på til sammen 106 342,50 kroner (korrigert for regnefeil), hvorav 102 562,50 kroner er salær. Beløpene inkluderer merverdiavgift. Advokat Riisa har ikke fremsatt innvendinger mot oppgaven. Lagmannsretten finner omkostningene nødvendige og legger oppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

Vi bistår klienter over hele landet.