Dom: Yrkesskadeforsikring og to arbeidsgivere

Saksforholdet var som følger: Skadelidte, som var heismontør, ble skadet ved en arbeidsulykke i juni 2009 da han monterte en heis. Det aktuelle oppdraget hadde sitt grunnlag i en avtale inngått i mai 2009 mellom firma X og firma Z. Det nevnes at firma X og firma Z hadde inngått flere titalls oppdrag forut for det aktuelle oppdraget over en periode av om lag halvannet år. Da den aktuelle oppdragsavtalen ble inngått, ble det inngått fem separate oppdragsavtaler. På skadetidspunktet hadde ingen av de øvrige fire oppdragene blitt påbegynt.

På skadetidspunktet var skadelidte daglig leder og formelt ansatt i X. Firma X var et lite firma som kun hadde skadelidte som ansatt og det var heleid av hans tidligere samboer.

I forbindelse med at det kom til brudd mellom skadelidte og hans samboer i løpet av våren 2009, valgte skadelidte å opprette firma Y. Tanken var da å videreføre den goodwill som var opparbeidet gjennom hans mangeårige erfaring som heismontør og dessuten overta driftsmidler, som maskiner m.m, fra firma X. For å oppnå registrering i merverdiavgiftsrgisteret, fikk skadelidte råd fra sin regnskapsfører om å fakturere for inntil kr. 50 000,- i firma Y. På den bakgrunn ble det utført tre oppdrag med basis avtaler mellom firma Y og firma Z. De tre oppdragene ble utført umiddelbart før skadelidte kom til skade.

Da skadelidte kom til skade, hadde arbeidet på det aktuelle prosjektet knapt startet opp. Av den grunn valgte han ikke å sende faktura fra firma X til oppdragsgiver. Idet skadelidte var eneste ansatte i firma X, måtte oppdragsgiver selv fullføre det aktuelle prosjektet.

Skadelidte hadde stor interesse av å fullføre de fire øvrige oppdragene som firma X hadde inngått. Idet skaden hadde gjort ham arbeidsufør, engasjerte han sin egen familie til å hjelpe seg. Men på grunn av konflikten mellom skadelidte og tidligere samboer, nektet familien å arbeide for firma X, idet oppgjøret da ville tilfalle tidligere samboers heleide firma. Familien satte derfor som vilkår for å fullføre de fire oppdragene firma X hadde inngått at de ble fakturert fra firma Y, noe skadelidte aksepterte. De aktuelle kontraktene ble dog ikke formelt overdratt fra firma X til firma Y.

Da skadelidte fremmet krav om yrkesskadeerstatning overfor Eika Forsikring som firma X sitt yrkesskadeforsikringsselskap, ble kravet avslått under henvisning til at skadelidte ble ansett for å ha arbeidet for firma Y da han kom til skade.

Erstatningskravet ble gjenstand for behandling i tingretten, og skadelidte fikk da gjennomslag for sitt krav. Eika Forsikring anket dommen inn for lagmannsretten, som kom til samme resultat som tingretten.

I sin vurdering sa lagmannsretten seg enig i at skadelidte måtte anses for å ha vært i arbeid for firma X da han kom til skade. Retten la vekt på det aktuelle oppdraget var blitt inngått av skadelidte på vegne av firma X (og ikke av firma Y). Det ble også tillagt vekt at verken denne eller øvrige kontrakter inngått samme dag var blitt overdratt fra firma X til firma Y.

Ytterligere la lagmannsretten vekt på skadelidtes behov for sikre at firma Y ble registrert i merverdiavgiftsregisteret ved å fakturere for inntil kr. 50 000,-. Lagmannsretten var derfor uenig i Eika Forsikrings anførsel om skadelidte hadde overført all virksomhet til firma Y og latt firma X stå igjen som et "tomt skall". Lagmannsretten la til grunn at skadelidte ikke hatt til hensikt å legge ned firma X / la det gå konkurs. Selv om inntektene til firma X hadde stoppet opp, hadde skadelidte av egen lomme betalt selskapets forpliktelser, herunder lån og skattegjeld, over en periode av nær ett år etter yrkesskadeulykken.

Lagmannsretten var av den oppfatning at skadelidte hadde sørget for en uryddig situasjon for både firma X og Y i tiden etter ulykken, der driften i de to selskapene fløt over i hverandre. Likevel var lagmannsretten av den oppfatning at skadelidtes intensjon hadde vært å sikre økonomien i firma X for å hindre konkurs og at dette formålet ville blitt realisert dersom den aktuelle skaden ikke hadde inntruffet. Herunder la lagmannsretten til grunn at alle de fem aktuelle kontraktene ville blitt fakturert fra firma X om skaden ikke hadde skjedd.

På denne bakgrunn konkluderte lagmannsretten med yrkesskadeulykken skjedde under arbeid for firma X og at han som arbeidstaker i dette firmaet var yrkesskadedekket i Eika Forskring på ulykkestidspunktet.

Lagmannsretten tok kun stilling til om forsikringsselskapet var erstatningsansvarlig, ikke erstatningens størrelse. Etter lagmannsrettens dom kom partene til en omforent løsning om hvilken erstatning skadelidte skulle ha. Han mottok da menerstatning, erstatning for påført og fremtidig inntektstap og erstatning for påførte utgifter. Samlet erstatning beløp seg til godt i overkant av kr. 2 500 000,-.

Codex Advokat prosederte saken for skadelidte overfor så vel Sunnmøre tingrett som Frostating lagmannsrett.

Vi bistår klienter over hele landet.