Dom: Yrkesskade med lungeskade

Frostating lagmannsrett

Vi bistår klienter over hele landet. Ta kontakt med oss idag for en uforpliktende samtale om din yrkesskadeerstatningssak.

Saken gjelder krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Bakgrunnen er en arbeidsulykke hvor en lastebilsjåfør i forbindelse med lossing av en sementbil ble eksponert for og inhalerte betydelige mengder sementstøv. Saken ble ikke prosedert av advokat hos oss.

A, som da var 57 år gammel, ble 24. mars 2004 utsatt for en arbeidsulykke. Som sjåfør i firmaet --- Transport AS var han i ferd med å losse om lag 12 tonn tørr sement hos Rauma Element på Åndalsnes. Det oppsto lekkasje av sement fra leverings-/mottaksslangen mellom tankbil og kundesilo. A inhalerte betydelige mengder sementstøv. Han har forklart at han nærmest ble begravd av flere tonn sementstøv før den ukontrollerte lekkasjen stanset.

A ble kjørt til lege og senere til sykehus. Han ble sykmeldt og har siden ulykkestidspunktet ikke vært i fullt arbeid.

Fræna trygdekontor godkjente 13. april 2004 skaden som yrkesskade. Fylkestrygdekontoret vedtok 1. november 2005 at A skulle få uførepensjon etter en uføregrad på 50 % fra 1. mars 2005. Uføretidspunktet - dvs. det tidspunktet uførheten oppsto - ble satt til mars 2004.

A arbeider i dag med administrative oppgaver i 50 % stilling i firmaet - nå --- Transport AS.

Etter klage fikk A 15. november 2007 innvilget ménerstatning fra Folketrygden i gruppe 1 fra 1. mars 2004. Det ble konkludert med at han har en yrkesastma som medfører medisinsk invaliditet på 15-20 %.

As arbeidsgiver hadde på ulykkestidspunktet skadeforsikring i KLP Skadeforsikring AS. Selskapet bestred at vilkårene for erstatning var til stede. Det ble gjort gjeldende at andre helseplager enn yrkesskaden var årsaken til at A var blitt 50 % ervervsufør.

A brakte høsten 2008 saken inn for Romsdal tingrett med krav om erstatning for tapt inntekt, tap i fremtidig erverv, samt ménerstatning. Tingretten oppnevnte overlege dr.med. Malcolm Sue-Chu som sakkyndig. Mandatet var blant annet å gi en begrunnet vurdering av årsaksforhold, medisinsk invaliditet samt en funksjonsvurdering.

Romsdal tingrett avsa 30. oktober 2009 dom med slik slutning:

KLP Skadeforsikring AS har anket tingrettens dom til Frostating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen i forhold til domsslutningen punkt 1, 2 og 4. KLP Skadeforsikring AS har akseptert tingrettens tilkjennelse av ménerstatning, domsslutningen punkt 3.

Ankeforhandling ble holdt i Fylkeshuset i Molde 3. og 4. mai 2010. I tillegg til partsforklaring fra A mottok lagmannsretten telefonforklaring fra As fastlege. En spesialist i indremedisin og lungesykdommer og KLPs rådgivende lege, som er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, forklarte seg som vitner. Bevisførselen for øvrig fremgår av rettsboken.

KLP Skadeforsikring AS har i korte trekk gjort gjeldende:

Tingrettens dom er uriktig fordi tingretten har bedømt bevisene feil. Følgelig er også rettsanvendelsen uriktig. Dette knytter seg til spørsmålet om hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom As lungeskade og hans senere ervervsuførhet.

Det erkjennes at det foreligger ansvarsgrunnlag ved at A ble påført en lungeskade som følge av arbeidsulykken, jf yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd, bokstav a. Det erkjennes også at han er påført en varig skade som følge av arbeidsulykken. Derfor har selskapet akseptert tingrettens dom om ménerstatning.

Det bestrides at yrkesskaden er årsak til As ervervsuførhet selv om det erkjennes at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og lungeskaden.

A var sykmeldt for lungeskaden fram til høsten 2004. Deretter har han med unntak av en kortere periode i 2005 vært sykmeldt på grunn av andre helseplager. Ved gjennomgang av saksøkers sykejournal er det andre diagnoser og plager som dominerer. Det er videre klart at saksøker i 2005 ble innvilget 50 % uførepensjon på grunn av sine øvrige helseplager. I den vurderingen NAV foretok før vedtaket om uførepensjon, nevnes ikke lungeplagene, det er nakke- og rygglidelsen som tas opp. Legeerklæringen fra saksøkers fastlege som ble sendt inn til trygdemyndighetene i forbindelse med søknad om uførepensjon, nevner heller ikke lungeproblemene. Det må legges til grunn at saksøkerens lungeskade ikke var utredet ennå på det tidspunktet saksøker fikk uførepensjon. Det må derfor være klart at hans øvrige helseplager var årsaken til at han ble ansett 50 % varig ervervsufør.

Det foreligger således ikke årsakssammenheng mellom lungeskaden og det økonomiske tapet A krever erstattet som følge av at han har blitt delvis ervervsufør. Lungeskaden er ikke en nødvendig betingelse for at A falt ut av arbeid og ble delvis ervervsufør. Det er A som har bevisbyrden for at ervervsuførheten skyldes lungeskaden. Denne bevisbyrden er ikke oppfylt. Det foreligger ikke samvirkende årsaker til As ervervsuførhet. Lungeskaden har ikke vært en nødvendig betingelse for ervervsuførheten. Det foreligger selvstendige årsaker til As ervervsuførhet.

Dersom lagmannsretten - som tingretten - kommer til at lungelidelsen er en nødvendig betingelse for As senere ervervsuførhet, anføres at lungelidelsen fremstår som en så vidt lite vesentlig faktor i det totale sykdomsbildet at det ikke er naturlig å knytte ansvar til den. Det er As øvrige helseplager som er de helt dominerende årsaker til ervervsuførheten.

Under enhver omstendighet gjøres gjeldende at skadefølgen er inadekvat.

Dersom lagmannsretten - som tingretten - kommer til at A er påført 50 % skaderelatert ervervsuførhet, bestrides ikke det fremsatte erstatningskravets størrelse. Det gjøres imidlertid gjeldende at en mindre del av uførheten er skaderelatert. Det anføres at det må tas hensyn til dette ved beregningen av inntektstapet slik at uførepensjonen i sin helhet tas inn i tapsberegningen, jf skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.

KLP Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand:

A har i korte trekk gjort gjeldende:

Tingrettens dom er riktig i resultat. Bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen er korrekt.

På tidspunktet for sykmeldingen i mars 2004 var det ingen tvil om at lungeskaden var årsak til sykmeldingen. På skadedatoen - og i alle fall de to foregående år - var A fullt arbeidsdyktig. I 2002 hadde han vært sykmeldt seks dager og i 2003 var han utsatt for en utforkjørsel som ikke har betydning for den tvisten som nå foreligger.

Årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og lungeskaden er ikke bestridt fra selskapets side. Det er klar årsakssammenheng mellom lungeskaden og arbeidsuførheten. En står overfor samvirkende årsaker idet ulykken faktisk og rettslig er en nødvendig betingelse for at arbeidsuførhet inntrådte. Det er ikke noe krav om at ulykken skal være eneste årsak til ervervsuførheten og ulykken trenger heller ikke være hovedårsaken. Det erkjennes at det kan foreligge andre årsaksfaktorer. Ulykken fremstår imidlertid som et så vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til ulykken.

Tvilsrisikoen for den alternative skadeutvikling påhviler KLP. Bevisbyrden er ikke oppfylt. Det vises til forklaringene fra As fastlege, dr. Ranheim, og fra lungespesialisten, dr. Ringdal. Lungeskaden er den utløsende årsak til uførheten.

A var fullt arbeidsdyktig på ulykkestidspunktet. Han ble sykmeldt fra og med skadedatoen. Den senere varige sykmeldingen - utover 12 uker - var begrunnet i lungeskaden.

Sykehistorien etter ulykken er relevant. Verken skulderplager, ryggplager eller plager med hjerte og ledd ville isolert eller samlet sett ha medført ervervsuførhet. Disse plagene er adekvat behandlet og med vellykket resultat. Lungeskaden er et tilstrekkelig vesentlig moment i årsaksforholdet. Det er heller ikke noe bemerkelsesverdig ved at skade- og sykdomsforløpet ga seg utslag i uførhet.

A har nedlagt slik påstand:

Lagmannsretten bemerker:

KLP Skadeforsikring AS har gjort gjeldende at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom den lungeskaden A ble påført som følge av arbeidsulykken 24. mars 2004 og ervervsuførheten.

Spørsmålet om årsakssammenheng har både en faktisk og en rettslig side. Når det gjelder spørsmålet om faktisk årsakssammenheng, må det for det første foreligge årsakssammenheng mellom ulykkeshendelsen, dvs. innåndingen av sementstøv, og lungeskaden. På dette punkt er partene enige om at det foreligger faktisk årsakssammenheng.

Det er videre et krav at det foreligger faktisk årsakssammenheng mellom lungeskaden og det økonomiske tapet som er en konsekvens av at A har blitt delvis ervervsufør.

Det er ikke omtvistet at A var dekket av yrkesskadeforsikring i KLP på ulykkestidspunktet.

Det følger av yrkesskadeforsikringsloven § 12 første ledd, første setning at yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap og tap i fremtidig erverv som yrkesskaden « antas å ha påført skadelidte ».

Hva som nærmere ligger i kravet til årsakssammenheng er fastsatt gjennom rettspraksis. Spørsmålet blir om lungeskaden var en nødvendig betingelse for at A ble delvis ervervsufør. KLP har gjort gjeldende at andre selvstendig virkende faktorer enn lungeskaden, er årsak til ervervsuførheten som altså ville inntrådt uavhengig av lungeskaden. A har gjort gjeldende at mye taler for at det foreligger et tilfelle av samvirkende årsaker til uførheten, herunder ikke minst lungeskaden.

Dersom det legges til grunn at det foreligger et tilfelle av samvirkende årsaker til uførheten, vil spørsmålet være om lungeskaden er en nødvendig betingelse til uførheten, dvs. om lungeskaden har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til denne skaden, jf Rt-1992-64 - særlig side 70.

I saker hvor det - som her - er uenighet om hvorvidt det foreligger samvirkende årsaker til uførheten, eller om det foreligger en eller flere selvstendig virkende årsaker til uførheten som ikke har sammenheng med en konkret skade, (her: lungeskaden) vil bevisene ha forskjellig kvalitet og tyngde. Generelt viktig ved bevisbedømmelsen vil derfor være tidsnære nedtegnelser og beskrivelser av fagfolk om funn og symptomer slik disse er kommet til uttrykk i legejournaler mv. Det vises til de generelle uttalelser vedrørende bevisbedømmelse som kommer til uttrykk i Rt-1998-1565 .

Generelt om beviskrav og bevisbyrde er det i rettspraksis videre lagt til grunn at spørsmålet om det foreligger årsakssammenheng, må avgjøres ut fra hva som finnes mest sannsynlig. Hvis det er tvil om dette, må tvilsrisikoen påhvile skadelidte. I vår sak gjelder dette ikke bare i forhold til spørsmålet om lungeskaden har bidratt til uførheten, men også i forhold til spørsmålet om lungeskaden har vært nødvendig for at uførheten skulle inntre.

Videre gjelder at i et tilfelle som det foreliggende, hvor KLP hevder at A ville blitt ufør selv om arbeidsulykken ikke hadde inntruffet, så må tvilsrisikoen for slike selvstendig virkende faktorer gå over på KLP, idet disse alternative skadeårsakene ikke har noe med lungeskaden å gjøre. Også i denne relasjon er det tiltrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt.

Lagmannsretten har - som tingretten - kommet til at det foreligger samvirkende årsaker til As ervervsmessige uførhet. Lagmannsretten ser det slik at lungeskaden har vært en nødvendig medvirkende årsak til uførheten på en slik måte at det er rimelig å knytte ansvar til lungeskaden.

Til hjelp for lagmannsretten var utarbeidet en kronologisk oversikt over As syke- og trygdehistorikk fra og med 1985 til og med tidspunktet for sakkyndighetserklæringen for tingretten 21. juni 2009. I tillegg ble fremlagt journalutskrifter for perioden 30. juni 2008 frem til månedsskiftet april/mai 2010.

Oppsummert fremgår det av dette materialet at A på 1990-tallet år om annet har hatt noen tidsbegrensede sykmeldinger i 100 % med varighet fra en uke og inntil et halvt år (november 1994 til mai 1995). I 1996 var han 50 % sykmeldt første halvår. Sykmeldingene på 1990-tallet refererer seg i hovedsak til ryggsmerter og i 1999 også til nakkesyndrom. For 1991, 1997 og 1998 foreligger det ikke opplysninger om sykmelding.

Fra år 2000 og frem til arbeidsulykken 24. mars 2004, er hovedbildet et svært begrenset antall sykmeldinger, herunder seks dager i 2002 og en måneds tid i 2003 som følge av en trafikkulykke.

Lagmannsretten legger derfor til grunn at A de siste årene frem til ulykkestidspunktet, var fullt arbeidsdyktig.

Når det gjelder As helsetilstand etter arbeidsulykken, går denne frem av erklæringen fra den sakkyndige for tingretten, overlege dr.med. Malcolm Sue-Chu, spesialist i indremedisin, lungemedisin og anestesiologi. Det vises til tingrettens dom på side 10 og 11, herunder tingrettens gjennomgang på side 11 av perioder med arbeidsuførhet/sykmeldinger fra arbeidsulykken og frem til januar 2009.

A fremsatte i februar 2005 krav om uførepensjon. Han oppga nakkeskade, lungeplager og ryggplager som årsak. Søknaden ble innvilget senere samme år, da han ble tilkjent 50 % uførepensjon fra 1. mars 2005. Uføretidspunktet ble som nevnt satt til mars 2004.

Det synes på det rene at A ble innvilget 50 % uførepensjon hovedsaklig som følge av rygg- og nakkeproblemer. Lagmannsretten legger til grunn at trygdemyndighetene ikke foretok særskilt vurdering av hans lungeproblemer.

Lagmannsretten finner det som nevnt sannsynliggjort at lungeskaden har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet i forhold til As uførhet, at det er naturlig å knytte ansvar til denne skaden. En slik konklusjon er sammenfallende med vitneforklaringen fra As fastlege gjennom mange år, dr. Ranheim. Det samme gjelder forklaringen fra dr. Ringdal, som for lagmannsretten blant annet har fastholdt sine vurderinger og konklusjon i spesialisterklæring 12. juni 2006 til Fræna trygdekontor. Her konkluderes det blant annet med at lungeskaden har medført en medisinsk varig invaliditet på ca 20-25 %.

Lagmannsretten finner også grunn til å bemerke at det er sannsynliggjort at A i tiden etter arbeidsulykken, har gjennomgått vellykkede operasjoner i begge skuldre. I desember 2009 har han gjennomgått en meget vellykket bypassoperasjon.

Lagmannsretten er enig i den beskrivelse tingretten gir i dommen nederst på side 12 flg og hvor det heter:

KLP Skadeforsikring AS har gjort gjeldende at selskapets ansvar under enhver omstendighet må begrenses i tid som følge av prinsippet om tidsbegrenset årsakssammenheng. Det er anført at A uavhengig av lungeskaden ville fått et økonomisk tap som følge av andre plager.

Lagmannsretten kan ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at A i løpet av kort tid - av selskapet antydet 1. januar 2007 - ville blitt arbeidsufør uavhengig av lungeskaden. Tvert imot er det mye som peker i retning av at mange av de plagene A tidligere har hatt, ikke lenger medfører store plager for ham. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er grunnlag for å fastslå at kun en mindre del av As uførhet skyldes lungeskaden.

Lagmannsretten finner også at kravet til adekvans er oppfylt. Inntektstapet er en naturlig og beregnelig følge av inhaleringen av sementstøv.

Anken over tingrettens dom må etter dette forkastes.

Sakskostnader:

A har vunnet saken og har derfor krav på dekning av sakskostnader, jf tvisteloven § 20-2 første ledd. Det foreligger ikke grunnlag for å anvende noen av lovens unntaksregler.

Advokat Helge Aarseth har fremlagt omkostningsoppgave på til sammen 97 667 kroner inkludert merverdiavgift av salær på 75 950 kroner, og dessuten utlegg på vegne av et vitne med 2 730 kroner. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en yrkesskade, noen ganger flere år. Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade, jfr i vår artikkel om dekning av

advokatutgifter ved yrkesskade.

Vi bistår klienter over hele landet.