Dom: Trafikkulykke - erstatningsutmåling

Alle trafikkskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en trafikkulykke med personskade, noen ganger flere år. Trafikkforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand under hele behandlingstiden, jfr i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved trafikkskade.

Borgarting lagmannsrett

Saken gjelder krav om erstatning for personskade etter bilulykke.

A har tømrer-, ingeniør og arkitektutdannelse. Han startet i 1996 selskapet X AS sammen med flere andre. Selskapet - som tilbød design- og arkitekttjenester - gikk konkurs i mars 2000. A videreførte umiddelbart etter konkursen arkitektvirksomheten i et nystiftet selskapet; X Arkitekter AS.

Den 7. desember 2000 ble A utsatt for en bilulykke. Han kom kjørende inn i et veikryss i Bodø og ble truffet av en bil som kom fra venstre og hadde vikeplikt. A slo venstre tiningregion inn i sideruten på bilen og fikk etterpå en betydelig hevelse.

Etter ulykken fikk A plager i hode, nakke og skulder. Plagene utviklet seg til kroniske hodesmerter, særlig lokalisert bak venstre øye og i venstre tinningregion. Videre ble nakkesmertene - som var mest uttalt på venstre side - også kroniske. Han ble ellers lyd- og lysømfintlig, særlig gjaldt dette venstre øye og venstre øre, og han har episodiske ryggplager.

I perioder etter ulykken var A delvis sykemeldt og hadde aktiv sykemelding. Han mottok sykepenger og deretter rehabiliteringspenger. Rehabiliteringspenger ble opprinnelig tilstått etter en uføregrad på 100 %, men fra februar 2003 ble uføregraden satt til 90 %.

Den 13. desember 2002 fremmet A krav om uførepensjon. I august 2003 tilsto fylkestrygdekontoret uførepensjon etter en uføregrad på 90 % med virkning fra 1. desember 2001. Uføretidspunktet ble satt til desember 2000.

Etter ulykken fortsatte A å arbeide i X Arkitekter AS. Omfanget av arbeidet har gjennom årene variert. I november 2003 ble det reist spørsmål om A arbeidet mer enn forutsatt med en uføregrad på 90 %, og etter innhenting av opplysninger vedtok trygdekontoret i august 2004 midlertidig stans av uførepensjonen. Denne stansen ble imidlertid ikke effektuert og nytt vedtak om midlertidig stans, da med virkning fra 30. juni 2006, ble fattet 14. juni samme år.

NAV lokalt innvilget deretter A foreløpig uførepensjon etter en uføregrad på 75 % med virkning fra 1. november 2006. Utbetalingen av denne ytelsen ble stanset fra august 2008. NAV Nordland vedtok 3. juni 2008 at uføregraden skulle settes ned til 50 % helt tilbake fra 1. desember 2001, og at pensjonen skulle stanses fra 1. januar 2004.

Begge bilene som var innblandet i ulykken var forsikret i Gjensidige Forsikring. Selskapet har erkjent ansvar for det inntrufne under den andre førerens ansvarsforsikring. Partene ble imidlertid ikke enige om erstatningsoppgjøret, hvoretter A reiste sak mot forsikringsselskapet ved stevning av 20. oktober 2005. Han krevde erstatning etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 10 millioner og oppgjør etter en særskilt førerulykkesforsikring. Gjensidige Forsikring tok til motmæle og påsto frifinnelse, idet selskapet blant annet stilte spørsmål ved om det forelå så vel faktisk som rettslig årsakssammenheng mellom ulykken og As senere plager.

Etter partenes felles begjæring, oppnevnte tingretten lege Christian Hjort, spesialist i psykiatri, og dr. med Karl Otto Nakken, spesialist i nevrologi, som sakkyndige. Begge fikk i oppdrag å vurdere spørsmålene om årsakssammenheng mellom ulykken og As plager, samt As medisinske invaliditet og funksjonsevne.

Oslo tingrett avsa 2. juli 2008 dom med slik domsslutning:

Tingretten kom til at det forelå både faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom traumet A var påført ved ulykken og smertene han i dag har i hode, nakke og skulder. Videre la tingretten til grunn at A var påført en medisinsk invaliditet på 15 % og utmålte ménerstatning med kr 105 000 og erstatning i henhold til førerulykkesforsikringen med kr 30 000, samt renter. Tingretten dømte Gjensidige Forsikring videre til å betale: kr 50 000 for påførte utgifter, kr 50 000 for fremtidige utgifter, kr 50 000 for fremtidig tap relatert til arbeid i hjemmet, kr 1 million inklusive renter med kr 100 000 for lidt inntektstap og kr 2,3 millioner for fremtidig innetktstap inklusive pensjonstap og skatteulempe. A fikk ikke medhold i at Gjensidige Forsikring var ansvarlig for egenkapital og lån, på til sammen kr 2 107 700, som A hadde skutt inn i X Arkitekter AS, og som han gjorde gjeldende var tapt.

A har i rett tid anket punkt 1 og 3 i domsslutningen til Borgarting lagmannsrett, idet han mener han ikke er blitt tilkjent full erstatning hva gjelder fremtidig tap relatert til arbeid i hjemmet, lidt og fremtidig inntektstap, samt tapt egenkapital/lån i X Arkitekter AS. Gjensidige Forsikring har tatt til motmæle og inngitt avledet anke hva angår tingrettens utmåling av lidt og fremtidig inntektstap. Begge sakkyndige for tingretten er gjenoppnevnt for lagmannsretten.

Den 21. august 2009 omgjorde Trygderetten NAV Nordlands vedtak og la til grunn at A var berettiget til 50 % uførepensjon frem til 1. januar 2004, og at det ikke var skjedd vesentlige endringer som tilsa bortfall av pensjonen etter denne datoen.

For nærmere detaljer om saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus den 29. og 30. september, samt 1. oktober 2009. Den ankende part, A, møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Ankemotparten, Gjensidige Forsikring, møtte ved prosessfullmektigen.

Det ble avhørt åtte vitner. De rettsoppnevnte sakkyndige var til stede under dag to av ankeforhandlingen og avga da forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Den ankende part, A, har i hovedsak gjort gjeldende:

Gjensidige Forsikring har erkjent ansvar etter bilansvarsloven § 4, jf § 8. A har krav på å få dekket sitt økonomiske tap, samt ménerstatning, jf skadeserstatningsloven §§ 3-1 og 3-2. Det er på det rene at det foreligger både faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ulykken og de plagene A har i hode, nakke og skulder.

En del av As krav er endelig avgjort av Oslo tingrett. Dette gjelder ménerstatning, samt erstatning for påførte og fremtidige ekstrautgifter. I ankesaken kreves erstattet As øvrige økonomiske tap. Dette refererer seg til påført og fremtidig arbeidstap, samt tilhørende poster som erstatning for utgifter til hjelp i hjemmet, pensjonstap og skatteulempe. I tillegg kreves erstatning for rentetap ved at erstatningen blir for sent utbetalt. Endelig kreves erstattet det tap X Arkitekter AS er påført etter ulykken og som innebærer at A har tapt aksjekapital og ansvarlig lån til selskapet.

Før ulykken hadde A en enorm arbeidskapasitet og han arbeidet langt utover alminnelige arbeidsdager. Han er anerkjent som en svært dyktig og kreativ arkitekt som ville ha tjent minst kr 1 million i året om han ikke var blitt skadet. Det vises til de prosjekter han har utført, blant annet i Oslo og i Bodø. Hans arbeidsevne etter ulykken er svært begrenset. I gjennomsnitt kan han arbeide 2 effektive arbeidstimer om dagen. I perioder - særlig på vintertid - klarer han ikke å arbeide i det hele tatt.

A har ut fra sin faktiske situasjon og etter beste evne forsøkt å redusere sitt tap. Selv om det er nærliggende å tro at A i siste omgang blir 100 % ufør, aksepterer han at det ved erstatningsberegningen legges til grunn at han har en restervervsevne på 25 %. Arbeidet han utførte i 2001 og 2006 er ikke representativt for hans ervervsevne i dag. Det må legges til grunn at han i disse årene mobiliserte ekstraordinære krefter, først for å få selskapet til å overleve, og siden for å gjennomføre prestisjeprosjektet Hoff Terrasse i Oslo som han lenge hadde arbeidet med. Det er ingen holdepunkter for at han noensinne vil kunne mobilisere en slik innsats igjen.

I den fremlagte prinsipale erstatningsberegning - på til sammen kr 11 451 320 - er det lagt til grunn en inntekt uten skade i 2002 på kr 450 000 som øker til kr 1 million i 2009. Fremtidig inntekt uten skade bygger på det siste beløpet. Videre er lagt til grunn en restervervsevne på 25 % fra 2010 og fremover. Frem til 2009 er faktiske inntekter og pensjon lagt inn. Med renter, og hensyntatt á kontoutbetalinger fra Gjensidige Forsikring på til sammen kr 650 000, blir lidt inntektstap etter dette kr 3 232 463. Fremtidig inntektstap er beregnet til kr 5 331 131 og skatteulempen til kr 1 200 787.

I tillegg kommer det tapet A har lidt ved å støtte X Arkitekter AS gjennom aksjekapital og lån til selskapet på til sammen kr 1 686 939. Det er helt usannsynlig at selskapet vil gå med overskudd i fremtiden, slik at dette beløpet må betraktes som tapt. Og tapet har oppstått på grunn av As tapte arbeidsevne. Dersom lagmannsretten skulle mene at A på et tidligere tidspunkt skulle ha avviklet selskapet, må retten presisere når dette skulle ha skjedd og beregne tapet ut fra dette.

Beløpet på kr 50 000 som tingretten tilkjente A som erstatning for fremtidig tap knyttet til arbeid i hjemmet, er alt for lite. A var tidligere meget aktiv med å vedlikeholde boligen med mer, noe han ikke er i stand til i dag. Sett hen til statistikker over gjennomsnittlig arbeid til dette formålet, er kravet på kr 20 000 per år beskjedent. A har ingen mulighet til å omfordele arbeidsoppgaver innad i familien. Frem til nå har arbeid av denne karakter måttet utestå.

Det skal gjøres fradrag for utbetalt forskudd fra Gjensidige Forsikring AS.

Den ankende part har i hovedanken og den avledete anken lagt ned slik felles påstand:

Ankemotparten, Gjensidige Forsikring BA, har i hovedsak gjort gjeldende:

A har en vesentlig ervervsevne igjen etter ulykken, og han har selv en plikt til å innrette seg slik at han best kan utnytte denne. Når A har valgt å bli værende i X Arkitekter AS og selv ta ut lønn som ikke er i overensstemmelse med arbeidsinnsatsen eller potensialet, har A selv risikoen for store deler av det tap som han påføres. Dette tap kan ikke kreves dekket av forsikringsselskapet.

Ved en eventuell avslutning av arbeidsforholdet i X Arkitekter AS, må det legges til grunn at A kan, og må, utnytte den omfattende ervervsevnen som både NAV, NAV Klage og Anke, tingretten, trygderetten og A selv hevder at han innehar. Den usikkerhet som foreligger med hensyn til størrelsen av det reelle økonomiske tap, bør medføre at lagmannsretten foretar en skjønnsmessig beregning av erstatningen. For det tilfellet at lagmannsretten vil foreta en matematisk beregning av tapet vises til forsikringsselskapets fremlagte beregninger.

Tingrettens skjønnsmessige utmåling av erstatning for lidt og fremtidig inntektstap er for høy sett hen til As betydelige restarbeidsevne. Tingretten har ikke lagt tilstrekkelig vekt på de bevis som viser at A samlet sett har arbeidet mer enn 50 % stilling og har en arbeidskapasitet som overstiger dette.

De arbeidede og fakturerte timer som A har registrert for de enkelte inntektsår viser en betydelig ervervsevne. Det må også ses hen til den omfattende reisevirksomhet som A alene har stått for i bedriften og til det ufakturerbare arbeidet han som daglig leder og styreleder sto for.

NAV har på selvstendig grunnlag vurdert As uføregrad og har funnet at denne var på 50 % i 2001 og 2004, samt at uføregraden var mindre enn dette i perioden etter 2004. Trygderetten har i sin kjennelse av 21. august 2009 avgjort at det var riktig av NAV å redusere As uførepensjon fra opptil 90 % til 50 % i perioden 2001 til 2004, samt at det ikke har vært vesentlige endringer i ervervsevnen etter 2004 som ga NAV grunnlag for å ta bort uførepensjonen på 50 %.

As andel av de fakturerte timer i selskapet utgjør i snitt i perioden 2000 til 2007 47,4 %. Denne andel må også kunne legges til grunn som hans andel av arbeid på de faste arbeidshonorar. Legges en slik prosentandel av de oppgitte faste honorar (for 2004, 2006 og 2007) til As reelle inntektsevne, medfører dette at han uansett påstått inntektsnivå før og etter ulykken, i realiteten ikke har noe inntektstap.

Driftsinntekter i selskapet viser 200 % økning fra 2000 til 2007, til tross for at den eneste arkitekt som var ansatt i tillegg til A ble oppsagt i 2001, og at det i tillegg har vært meget få andre heltidsansatte og deltidsansatte i selskapet. A har arbeidet/fakturert et betydelig antall timer etter ulykken. Ser man de oppgitte fakturerte timer i sammenheng med driftsutgifter, kurs, administrasjon, ledelse og faste oppdrag, viser dette en betydelig reell ervervsevne.

Tingrettens beregning av utgifter til arbeid i hjemmet, kr 50 000, er korrekt i henhold til rettspraksis og de reelle forhold. A ville ikke uten skade hatt mulighet til å bidra i et større omfang ved siden av fullt arbeid i arkitektfirmaet og enkeltmannsforetaket. Det eksisterer i tillegg både en tapsbegrensningsplikt og en plikt til omfordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet. Det må også vektlegges at A ved en eventuell delvis uførhet også har bedre tid til å utføre disse oppgavene i hjemmet.

Gjensidige Forsikring kan ikke på noen måte være erstatningsansvarlig for As tap av aksjekapital/ansvarlig lån. Valget av selskapsform medfører at selskapet er et selvstendig rettssubjekt som ikke får erstatningsrettslig vern for sine tap ved et slik skadetilfelle. Dette kravet er i tillegg spekulativt da X Arkitekter AS i dag ikke er konkurs og det foreligger intet konstatert tap.

Forsikringsselskapet har etter tingrettens dom utbetalt en ny a konto på kr 300 000 til A som skal trekkes fra det endelige erstatningsoppgjøret. Samlet a konto utgjør etter dette kr 650 000.

Ankemotparten har lagt ned slik påstand:

Lagmannsretten bemerker:

For lagmannsretten er det enighet mellom partene om at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom traumet A ble utsatt for ved trafikkulykken 7. desember 2000 og de helseplager han i dag har. Det er således intet behov for å drøfte disse problemstillinger, og lagmannsretten viser derfor til tingrettens dom om dette.

Det som gjenstår er ta stilling til As erstatningskrav utover poster på til sammen kr 205 000, fordelt med kr 105 000 i ménerstatning, samt kr 100 000 for påførte og fremtidige ekstrautgifter (med unntak for det som gjelder arbeid i hjemmet), som anses endelig avgjort ved tingrettens dom. For disse posters vedkommende tilkjennes A lovens rente fra 14 dager etter forkynnelse av tingrettens dom for Gjensidge Forsikring, 18. juli 2008, i samsvar med partenes likelydende påstander på dette punkt.

En av to gjenværende hovedproblemstillinger for lagmannsretten er hvilken restervervsevne A har hatt etter ulykken, og som han må antas å ha i fremtiden. A selv anslår at han gjennomsnittlig kan arbeide to timer per dag, noe som gir en restervervsevne på om lag 25 %. Gjensidige Forsikring mener denne har vært og er høyere, i hvert fall 50 %.

Det er flere forhold i saken som underbygger at A innehar en ikke ubetydelig restervervsevne. Etter ulykken i desember 2000 fortsatte A å yte en stor arbeidsinnsats i selskapet X Arkitekter AS. A har gitt detaljerte oppstillinger over sin egen og andre ansattes arbeid i selskapet. Tallene forstås å gjelde prosjektrelatert arbeid og ikke arbeid A utførte i egenskap av å være daglig leder og styreleder i selskapet.

Et normalt årsverk er 1 725 timer, det vil si 230 dager á 7,5 timer. I desember 2000 - ulykkesmåneden - arbeidet A 166 timer, hvorav 124 timer ble fakturert kunder. I 2001 arbeidet han 1 725 timer, det vil si et helt årsverk, og han fakturerte 1 378 av disse timene. Driftsinntektene økte fra kr 980 015 i 2000 til kr 1 608 103 i 2001. I årene 2002 til og med 2005 skal A ha arbeidet betraktelig mindre, under et kvart årsverk, muligens med unntak for 2004. Dette året opplyser han å ha arbeidet 269 timer og fakturert 277 timer, men i tillegg kommer et fast honorar på kr 509 760, som formentlig har generert flere 100 timers arbeid til A og en/begge av hans ansatte.

I 2006 økte As innsats i X Arkitekter AS betraktelig. Han arbeidet mer enn et halvt årsverk. Det er opplyst at han dette året arbeidet 929 timer, hvorav 380 timer ble fakturert. Utover de fakturerte timene skal han ha arbeidet ca 400 timer med prosjektet Hoff Terrasse som selskapet mottok et fast honorar for dette året med kr 1 507 036. I 2007 arbeidet A om lag 40 % av et årsverk; 685 timer, hvorav 412 ble fakturert, og han mottok et fast honorar på kr 1 002 115.

I 2008 er de oppgitte tall: 675 timer - 39,1 % av et årsverk - hvorav 622 av disse timene ble fakturert. Det er imidlertid grunn til å merke seg at A fra 28. november 2008 og tre måneder fremover var utplassert av trygdemyndighetene for å søke å avklare arbeidsevnen. Arbeidstiden ved Bodø Industri AS var etter avtale med A fra kl 11.00 til kl 14.45.

For de fem første månedene av 2009 er det oppgitt at A arbeidet 131 timer, hvorav han fakturerte 94,35 timer. I januar og februar, da han samtidig arbeidet ved Bodø Industrier AS, fakturerte han i overkant av 40 arbeidstimer i X Arkitekter AS.

Det hører med til bildet at A har hatt betydelig reisevirksomhet i selskapet; fra 40 reisedøgn i

2002/2003

og opp til 89 reisedøgn i 2005. Antall reisedøgn er ikke oppgitt etter 2006, men bokførte reisekostnader var på sitt klart høyeste i 2007, med kr 240 106, før kostnadene sank til ca kr 105 000 i 2008 (begge år uten bokførte utgifter til nattillegg). Etter ulykken har A også deltatt på en rekke kurs.

Selv med disse historiske tall er det vanskelig å mene noe sikkert om hvilken restervervsevne A må anses for å ha hatt, og som han vil ha i fremtiden. Til det er variasjonene fra år til år for store. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at A i de tre siste hele årene selv har oppgitt at han har arbeidet mellom ca 40 % og 53 % av et normalt årsverk. I tillegg kommer den innsats som har gått med til å være daglig leder og styreleder i selskapet, ikke fakturerbar reisetid, samt å delta på kurs.

På den annen side må det ses hen til at den seneste arbeidsutredningen av A, utført av Bodø Industri AS, konkluderer slik:

Konklusjonen bygger på at A i tiltaksperioden arbeidet under en time 69 % av dagene og mellom en og to timer de resterende 31 % av dagene.

Resultatet av arbeidsutprøvingen er ikke oppløftende når det gjelder As fremtidige arbeidsevne. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne bygge på at denne gir det endelige svaret på hvordan As ervervsevne vil utvikle seg fremover. Det må blant annet anses å være en svakhet at sluttrapporten fra Bodø Industrier AS ikke trekker inn det forhold at A ved siden av å arbeide der, samtidig arbeidet i X Arkitekter AS, selv om antall fakturerte timer i den aktuelle tre måneders perioden tyder på at arbeidet i eget selskap var begrenset. A opplyser ellers at han fungerer dårligere på vinterstid enn ellers i året. Og lagmannsretten vil ikke se bort fra at økonomiske bekymringer, herunder knyttet til utfallet av nærværende sak, i noe grad kan ha innvirket på fungeringsevnen i den aktuelle perioden. Til dette kommer som nevnt de historiske tall A selv har kommet med og som til tider viser en betydelig høyere ervervsevne enn nevnte sluttrapport konkluderer med.

Etter en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at A fremover vil ha en utnyttbar restervervsevne som selvstendig arkitekt på 35 %. Lagmannsretten legger også til grunn at A fra inntektsåret 2002 og fremover har hatt en gjennomsnittlig restervervsevne på samme nivå, som han bare tidvis har utnyttet. Lagmannsretten har ved denne vurderingen, og ved den endelige beregning av det lidte inntektstap, jf nedenfor, funnet å måtte løsrive seg fra tallene i regnskapene til X Arkitekter AS. Spørsmålet om restervervsevne kan ikke løses ved å se på hvilket beløp A har valgt å ta ut som lønn i selskapet. Og det er heller ikke hensiktsmessig å søke å kvantifisere hvilke beløp han kunne ha tatt ut ved å overprøve nødvendigheten av foretatte investeringer med mer. Lagmannsretten har således heller ikke funnet å kunne legge avgjørende vekt på trygdemyndighetens standpunkt om at restervervsevnen i perioden gjennomgående har vært så høy som 50 %.

Som når det gjelder restervervsevne, hefter det stor usikkerhet til hvilken inntekt A ville ha hatt uten ulykken. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at A har vært, og fortsatt er, en kreativ og idérik arkitekt. Dette betyr imidlertid ikke at A uten plagene han i dag sliter med, nødvendigvis ville ha tjent mer enn gjennomsnittet for en arkitekt. Årsresultatene i X Arkitekter AS og det tidligere selskapet som gikk konkurs - X AS - tilsier ikke at A ville ha tjent mer enn gjennomsnittet. Og frem til stiftelsen av sistnevnte selskap har A på grunn av andre helseplager i perioder vært sykemeldt, senere under attføring, og han har da gjennomført først ingeniør- og deretter arkitektutdanning.

Det er kun inntektsåret 1999 - da A tok ut en lønn på kr 400 469 - som skiller seg ut i positiv retning. Det er imidlertid en del som taler for at en slik inntekt ikke er representativ for hva A kunne tjene før, og ville tjene den første tiden etter, ulykken. A har selv forklart at 1997 og 1998 var gode år for X AS, som han drev sammen med flere andre, mens 1999 gikk dårlig. Selv om det legges til grunn - slik A og vitner har forklart - at det var andre deler av virksomheten enn arkitektvirksomheten som gikk så svakt at selskapet til slutt måtte begjære oppbud i mars 2000, finner lagmannsretten det mest sannsynlig at A i 1999 tok ut utforholdsmessig mye lønn. Det som særlig trekker i denne retning er at A året før, i 1998, kun oppebar en lønn på kr 239 846 i et år som skal ha gått meget bra. Selskapet hadde dette året rekordhøye driftsinntekter på kr 2 741 713.

A har videre forklart at han kom meget godt i gang med det nye selskapet X Arkitekter AS i mars 2002. Selskapet overtok utstyr og kunder etter konkursen og fortsatte uten opphold med arkitektdelen av virksomheten. Likevel har A dette året kun tatt ut lønn på kr 232 885 i perioden 10. april til 31. desember 2000. I 2001 fikk A kr 295 551 fra X Arkitekter AS, mens han fikk kr 21 434 fra Bodø trygdekontor og kr 2 919 fra Høgskolen Narvik. I de etterfølgende år har ikke A fått lønn (inkludert overskudd på tjenestegodtgjørelser) som overstiger kr 100 000, selv ikke i år der han har jobbet mye som i 2006. Dette året - der han arbeidet mer enn 929 timer - er han oppført med lønnsinntekter på til sammen kr 26 857.

Lagmannsretten finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på regnskapstallene, spesielt de siste årene, ettersom flere utgiftsposter - som A har hånd om - kan ha influert unødvendig negativt på årsresultatet til X Arkitekter AS. Lagmannsretten legger etter en samlet vurdering til grunn at A uten skaden ville ha tjent kr 350 000 i 2002 som ville ha økt til kr 600 000 i 2009. Det fremheves i denne sammenheng at gjennomsnittlig årslønn for arkitekter i hele landet unntatt Oslo og Akershus var i følge fremlagt statistikk kr 540 989 i 2008 for arkitekter utdannet i 1996.

Ut fra en slik påregnelig lønnsutvikling sammenholdt med en restervervsevne på 35 % som bare delvis er utnyttet fra 2002 og til oppgjørstidspunktet som settes til 1. januar 2010, det siste slik også partene har basert sine beregninger på, har lagmannsretten kommet til A er påført et inntektstap på kr 1 million inkludert renter. Gjensidige har imidlertid ved tre forskjellige anledninger utbetalt a konto beløp på til sammen kr 650 000. Idet det legges til grunn en rentefordel på kr 275 000, se Gjensidiges beregninger, blir det et gjenstående påført inntektstap på kr 75 000 som Gjensidige skal dekke.

Det er på det rene at A har en betydelig gjeld - kr 3 672 277 ved utgangen av 2006 - som det er all grunn til å tro at han vil nedbetale en ikke ubetydelig del av ved mottakelsen av erstatningen fra Gjensidige Forsikring. Når det også blant annet ses hen til lengden av den fremtidige perioden det utmåles erstatning for, settes skatteulempen til ca 18 %.

Etter lagmannsrettens beregninger blir fremtidig inntektstap, herunder pensjonstap, kr 1,7 millioner (avrundet oppover), mens skatteulempen avrundes til kr 300 000. Det legges til grunn en neddiskonteringsfaktor på 5 %.

Lagmannsretten legger til grunn at det er enkelte arbeidsoppgaver A tidligere utførte i hjemmet, og som han i dag ikke makter, men ikke i det omfanget A gjør gjeldende. Selv om A er utdannet tømrer, er det ikke godtgjort at han har utført, og ville i fremtiden utføre, vedlikeholds-/bygningsarbeider av noe omfang. Det nevnes at A sluttet som tømrer og utdannet seg videre på grunn av vedvarende ryggproblemer. Under henvisning til praksis om utmåling av slik erstatning og det forhold at man innad i familien må kunne omfordele en del oppgaver, fremstår en engangserstatning på kr 50 000 - slik tingretten kom til - som passende for å dekke tapet A lider på dette punkt.

Når det gjelder tap A anfører å ha lidt i form av tapt aksjekapital i X Arkitekter AS, herunder ansvarlig lån som i 2009 ble brukt i forbindelse med nedskriving og forhøyelse av selskapets aksjekapital, bemerkes at det kan diskuteres i hvilken utstrekning slike tap i det hele nyter erstatningsrettslig vern, jf Rt-2004-1816 (Skiltmakerdommen). Dertil kommer at selskapet er et eget rettssubjekt. Uansett er lagmannsretten kommet til at A ikke kan kreve dette tapet, som er kvantifisert til kr 1 680 939 (kr 2 334 637 minus skattefradrag på 28 % av tapet), erstattet av Gjensidige Forsikring. A har selv valgt å fortsette med selskapet, fremfor eksempelvis å arbeide gjennom sitt enkeltmannsforetak, og den risiko han har tatt, herunder med å skyte inn ytterligere kapital gjennom årene, kan ikke veltes over på Gjensidige Forsikring. En skadelidt har plikt til å begrense sitt tap. Forsikringsselskapet har ikke hatt noen mulighet eller foranledning til å øve innflytelse på de valg A har foretatt i tilknytning til X Arkitekter AS. A har ikke godtgjort at aksjekapitalen på kr 250 000, som han hadde skutt inn på ulykkestidspunktet, ville ha vært tapt dersom han hadde avviklet selskapet innen en passende tid etter ulykken.

Utover de erstatningsposter som er rettskraftig avgjort av tingretten, tilkjennes således A ytterligere erstatning med kr 75 000 (påført tap frem til 1. januar 2010), kr 1,7 millioner (fremtidig inntekts-/pensjonstap fra 1. januar 2010), kr 300 000 (skatteulempe) og kr 50 000 (fremtidig tap knyttet til arbeid i hjemmet), til sammen kr 2 125 000.

Sett hen til at A er tilkjent til sammen ytterligere kr 205 000 i menerstatning samt påførte og fremtidige utgiftstap, konstateres at As anke til lagmannsretten ikke har ført frem, mens den avledete anken til Gjensidige Forsikring delvis har ført frem.

For så vidt gjelder sakskostnader for tingretten er saken også med lagmannsrettens resultat, å anse som dels vunnet, dels tapt, jf tvistemålsloven § 174. Og for lagmannsretten er saken ikke for noen av partenes vedkommende vunnet fullt ut eller i det vesentlige, jf tvisteloven § 20-2 første og annet ledd.

I forhold til begge regelsett er hovedregelen at partene skal bære egne sakskostnader.

Etter en samlet vurdering har imidlertid lagmannsretten funnet grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen og tilkjenne A sakskostnader for tingretten, jf tvistemålsloven § 174 annet ledd. Ved denne vurderingen har lagmannsretten særlig vektlagt at spørsmålet om faktisk og rettslig årsakssammenheng var en hovedproblemstilling for tingretten. Gjensidige Forsikring bestred at disse vilkår for erstatning forelå. De sakkyndiges mandat var spesielt rettet mot denne problemstillingen. For å få erstattet noen del av sitt økonomiske tap, var A avhengig av å få slått fast at samtlige rettslige vilkår for erstatning forelå. A vant på dette punkt frem i tingretten, og som nevnt ovenfor er disse spørsmål ikke omstridt for lagmannsretten. I kostnadsoppgaven 20. juni 2008 fra advokat Steinsvik er det krevd dekning med til sammen kr 337 740, hvorav kr 298 875 er salær inklusive merverdiavgift og kr 14 365 er oppgitt som rettsgebyr. Ved henvendelse til Oslo tingrett har lagmannsretten fått opplyst at A er fakturert rettsgebyr med kr 11 830, det vil si noe mindre enn det som er oppført i kostnadsoppgaven, og halvparten av utgiftene til de rettsoppnevnte sakkyndige for tingretten med kr 27 986,75. Det siste skal A også ha dekket av motparten. Sakskostnader for tingretten tilkjennes med til sammen kr 363 192. Det er ikke aktuelt å tilkjenne rente etter forsinkelsesrenteloven og etter omstendighetene finner lagmannsretten ikke grunnlag for å tilkjenne en avsavnsrente for perioden etter tingrettens dom.

For lagmannsretten bør hver av partene bære egne sakskostnader. Utover det forhold at A ikke har vunnet frem i forhold til sentrale poster i sitt erstatningskrav, fremheves at saken har budt på tvil, spesielt når det gjelder omfanget av As restervervsevne.

Avsigelse av dommen er blitt noe forsinket grunnet arbeid med å få foretatt alternative erstatningsberegninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Vi bistår klienter over hele landet.