Dom: Trafikkskade ved lav hastighet

Borgarting lagmannsrett

Saken gjelder krav om erstatning for nakkeskade etter påkjørsel bakfra. Den ble ikke prosedert av advokat hos oss.

A er født *.*.1974. Den 25. oktober 2003 var han fører av Mercedes E200 personbil, 1994 modell, i Husebykrysset i Oslo. Han sto stille og ventet på grønt lys, da Mercedesen ble påkjørt bakfra av en Toyota Corolla personbil, 1994 modell. Begge bilene ble påført små skader i sammenstøtet. As bil fikk skader i pyntelisten på støtfangeren, slik at denne måtte skiftes. Skadene ble taksert til 8 475,90 kroner inklusive merverdiavgift. Det foreligger ingen nærmere opplysninger om skadene på Toyotaen, da denne etter det opplyste ikke hadde kaskoforsikring og derfor ikke ble taksert. Begge biler var kjørbare etter sammenstøtet.

Toyotaen var ansvarsforsikret hos If Skadeforsikring NUF (heretter som regel « If ») og ansvarsgrunnlaget etter bilansvarsloven er ikke bestridt.

A oppsøkte lege kort tid etter påkjørselen. I journalnotat fra Din Lege AS 28. oktober 2003 heter det blant annet:

I journalnotat 11. november 2003 heter det blant annet:

På tidspunktet for sammenstøtet var A ansatt som medarbeider i Anton Sport på X, med ansvar for såkalte « harde » varer. Fra mars til desember 2002 var han daglig leder samme sted. Forut for dette hadde han en periode vært daglig leder i Torgersen Sport på Y. Etter ett års sykemelding aksepterte han i oktober 2004 tilbud fra Anton Sport om sluttpakke med et halvt års lønn.

A begynte hos manuellterapeut Rune Kleiven ved Y fysioterapi og treningssenter 4. november 2003. I skriv av 23. februar 2004 har Kleiven redegjort for sin befatning med A. Her fremgår blant annet:

Fra Klevens konklusjon hitsettes:

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Jan Erik Ødegård avga på oppdrag fra partene spesialisterklæring 3. oktober 2007. Konklusjonen lyder:

Videre avga dr. psychol Nils R. Karlsen nevropsykologisk spesialisterklæring 4. oktober 2007. Konklusjonen lyder:

Ingeniørfirmaet Recon DA v/ Henrik Nesmark har i erklæring 30. juli 2007 redegjort for beregning av bl.a. hastighetsendring på saksøkers bil og konkluderte slik:

A tok 28. januar 2009 ut stevning mot If ved Oslo tingrett med krav om erstatning. Selskapet påsto seg frifunnet.

Tingretten avsa dom 15. juni 2009 med slik slutning:

Om det nærmere saksforhold vises til tingrettens dom og til lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder tingrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. If har tatt til gjenmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus 10. - 11. juni 2010. A avga partsforklaring og det ble gitt forklaring fra tre sakkyndige vitner. Bevisførselen for øvrig fremgår av rettsboken.

A har sammenfatningsvis gjort gjeldende:

If Skadeforsikring NUF har objektivt erstatningsansvar, jf bilansvarsloven § 4.

Det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom trafikkulykken og den medisinske invaliditet og den reduserte arbeidsevne A har i dag.

Trafikkulykken er den eneste nødvendige betingelse for skadefølgen. Dersom lagmannsretten kommer til at det foreligger en eller flere nødvendige betingelser som årsak til skaden i tillegg til trafikkulykken, anføres subsidiært at ulykken er en samvirkende årsak og at den er tilstrekkelig vesentlig til at den kan pålegges erstatningsansvar. Atter subsidiært anføres at ulykken er en av flere selvstendig virkende årsaker.

Det gjøres gjeldende at skadefølgen sett i forhold til det utløsende traume ikke er upåregnelig eller inadekvat.

If Skadeforsikring NUF skal dekke hele det økonomiske tap trafikkulykken forårsaket. Samlet erstatning er pr 25. juni 2010 beregnet til 3 313 676 kroner.

Det ble nedlagt slik påstand:

If Skadeforsikring NUF har sammenfatningsvis gjort gjeldende:

Det trafikkuhell A ble utsatt for 25. oktober 2003 var ikke kraftig nok til å ha påført ham varig skade. Den tekniske rapporten fra ingeniørfirmaet Rekon har konkludert med at hastighetsendringen på As bil var i intervallet 4,2 - 8,4 km/t, mest sannsynlig 6,3 km/t. Dette er så små krefter at det ikke foreligger skadeevne. Selskapets standpunkt understøttes av den medisinske spesialisterklæring som ble innhentet fra nevrolog Jan Erik Ødegård.

Det foreligger dermed ikke faktisk årsakssammenheng mellom trafikkuhellet og den helsemessige situasjon A i dag befinner seg i. Vilkårene i skadeserstatningsloven § 3-1 og § 3-2, jf bilansvarsloven § 4, jf § 6 er således ikke oppfylt.

Subsidiært anføres at det ikke foreligger rettslig årsakssammenheng, idet skaden ikke er en påregnelig følge av det bagatellmessige sammenstøtet A ble utsatt for.

Subsidiært gjøres også gjeldende at erstatningskravet er vesentlig for høyt beregnet. Herunder er det lagt til grunn en for høy inntekt uten skaden.

Det ble nedlagt slik påstand:

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten, og bemerker:

Saken står faktisk og rettslig i det vesentligste i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.

For lagmannsretten er fremlagt spesialisterklæring datert 4. mai 2010 fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering dr. Svein Nilsson. Erklæringen er utarbeidet etter anmodning fra As prosessfullmektig. I erklæringen heter det blant annet:

A er ved NAVs vedtak 25. januar 2010 innvilget tidsbegrenset uførestønad etter en uføregrad på 75 % fra 1. februar 2010 til 1. februar 2012. I vedtaket er det lagt til grunn at As arbeidsevne ble varig nedsatt i november 2003.

Det er stor grad av enighet mellom partene om de faktiske forhold knyttet til selve påkjørselen. Videre er det ikke bestridt av If at A hadde akuttsymptomer etter påkjørselen og heller ikke at det foreligger brosymptomer. Når det gjelder spørsmålet om det foreligger andre mulige forklaringer på de nakkeplager A har i dag, har nevrolog Ødegård for lagmannsretten forklart at de forhold som er beskrevet i legejournalen fra Din Lege AS henholdsvis 25. april og 12. juni 2003 nok kan ha medført økt sårbarhet på skadetidspunktet, men at disse forhold ikke medførte noen inngangsinvaliditet hos A. If har - slik lagmannsretten oppfatter det - ikke imøtegått denne vurdering. Det er heller ikke anført fra If at A simulerer eller overdriver sine nakkeplager.

På bakgrunn av det ovenstående legger lagmannsretten til grunn at A har slike nakkeplager som beskrevet i blant annet de fremlagte spesialisterklæringer, og at kravene til akuttsymptomer og brosymptomer knyttet til denne type skade eller plage, jf Rt-1998-1565 , er oppfylt. Det er heller ikke påvist andre konkrete forhold som kan være årsak til As nakkeplager.

Hovedspørsmålet er således for lagmannsretten som for tingretten om det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom påkjørselen 25. oktober 2003 og de nakkeplager som er påvist hos A, og retten vil først ta stilling til om det foreligger faktisk årsakssammenheng.

Utgangspunktet for denne vurdering er at det uomtvistelig dreier seg om et sammenstøt i svært lav hastighet og hvor det følgelig har vært utløst relativt små krefter. Som det fremgår innledningsvis har Rekon beregnet hastighetsendringen for Mercedesen til mellom 4,2 og 8,4 km/t, hvilket med en stipulert kollisjonstid på 0,12 sekunder gir en gjennomsnittlig akselerasjon på mellom 1,0 og 2,0 g.

For lagmannsretten ble det, i tilknytning til forklaringen fra det sakkyndige vitnet Henrik Nesmark fra Rekon, fremvist henholdsvis frontparti og bakparti av biler tilsvarende de som var involvert i sammenstøtet. Det ble stilt spørsmål til vitnet om blant annet betydningen av at As bil hadde tilhengerfeste, hvilket ikke er hensyntatt i de beregninger Rekon har foretatt i simulator. En konsekvens av tilhengerfestet er i følge Nesmark at kollisjonstiden vil øke noe og at akselerasjonen dermed blir redusert i forhold til den aktuelle beregning. Hvorvidt tilhengerfestet ellers har hatt betydning for de krefter som har virket på As bil ved sammenstøtet, avhenger ifølge Nesmark av om dette har truffet harde deler på Toyotaen, hvilket lagmannsretten først og fremst oppfatter som bilens bærende konstruksjoner. Hvis så var tilfelle, ville dette øke den maksimale gbelastningen i sammenstøtet. Nesmark la til grunn at tilhengerfestet ville gått rett gjennom støtfangeren på Toyotaen. Om festet deretter ville treffe harde deler, avhenger av i hvilken høyde dette traff Toyotaens front.

Etter lagmannsrettens syn knytter det seg ut fra bevisførselen usikkerhet til høydeforskjellen mellom bilene i kollisjonsøyeblikket, og dermed til hvor tilhengerfestet mest sannsynlig traff Toyotaens front. Det anses ikke sannsynliggjort at festet traff harde deler av Toyotaen, og følgelig heller ikke at festet har medført en høyere maksimal gbelastning enn det som følger av Rekons beregning. Lagmannsretten finner således ikke grunnlag for å fravike disse beregninger med hensyn til hvilke krefter som virket på As bil i kollisjonsøyeblikket. Det bemerkes i denne forbindelse at det i rapporten fra Rekon bare er angitt gjennomsnittlig akselerasjon. Vitnet Nesmark har opplyst at den maksimale akselerasjon kan være 2 - 3 ganger høyere enn dette, i et svært kort tidsrom. Lagmannsretten legger til grunn at den maksimale akselerasjon er relevant ved vurderingen av påkjørselens skadepotensial.

A fikk påvist nakkeplager umiddelbart etter påkjørselen. Han har siden hatt slike plager i det omfang som fremgår av blant annet legejournalen. Det er ikke påvist eller sannsynliggjort andre omstendigheter som kan forklare de nakkeplager A har i dag. Lagmannsretten finner det etter en helhetsvurdering mest sannsynlig at disse plager er forårsaket av påkjørselen.

Når lagmannsretten er kommet til at det foreligger faktisk årsakssammenheng mellom påkjørselen og de nakkeplager A har i dag, blir spørsmålet om årsakssammenhengen er adekvat. Skadefølgen må med andre ord ikke fremstå som en for upåregnelig og fjern følge av påkjørselen, jf blant annet Rt-1997-1 , Rt-2000-418 og Rt-2001-320 .

Det må legges til grunn at påkjørsler bakfra i så lav hastighet som det her er tale om, generelt har et svært lavt skadepotensial. I denne forbindelse vises særlig til rapporten fra den internasjonale ekspertgruppen Quebec Task Force. Det vises også til uttalelser fra de rettsoppnevnte medisinske sakkyndige i sakene gjengitt i Rt-1998-1565 og Rt-2000-418 , jf det som er referert fra disse dommer i tingrettens dom. En lav generell sannsynlighet for skade kan imidlertid ikke uten videre medføre at skaden - i de tilfelle hvor faktisk årsakssammenheng finnes bevist - må anses upåregnelig. Ved adekvansvurderingen må det særlig ses hen til skadens art, omfang og forløp.

I dette tilfellet er det ikke omtvistet at de plager som er påvist hos A er typiske for personer som har vært utsatt for nakkesleng. Saken skiller seg slik sett vesentlig fra Thellesaken ( Rt-2000-418 ), hvor førstvoterende blant annet uttaler:

Når det for As vedkommende dreier seg om typiske plager og et ikke unormalt sykdomsforløp ut fra det aktuelle traumets generelle karakter, kan plagene ikke anses upåregnelige selv om også slike plager svært sjeldent vil oppstå ved et så beskjedent sammenstøt som det her er tale om. Etter lagmannsrettens syn er det i et slikt tilfelle ikke grunn til å frita forsikringsselskapet for erstatningsansvar ut fra adekvansbetraktninger.

Lagmannsretten finner etter dette at If er erstatningsansvarlig for de nakkeplager A ble påført ved påkjørselen, jf bilansvarsloven § 4.

Når det gjelder erstatningsutmålingen har A satt frem krav om erstatning etter rettens skjønn. Det er fremlagt en erstatningsberegning, hvori inngår erstatning for påførte utgifter med 30 000 kroner, erstatning for påført inntektstap i perioden 2005 - 2009 med 738 653 kroner, renter av nevnte inntektstap med 130 278 kroner, ménerstatning med 115 000 kroner, neddiskontert tap i fremtidige inntekter 2010 - 2053 med 1 885 036 kroner, samt skatteulempe med 414 709 kroner, til sammen 3 313 676 kroner.

Beregningen av påført og fremtidig inntektstap er foretatt ut fra As lønn på skadetidspunktet, tillagt en årlig lønnsvekst på 4 %. Lønnen for 2005 er i beregningen satt til 405 185 kroner.

If har gjort gjeldende at kravet er vesentlig for høyt, og har særlig pekt på at beregningen av inntektstapet bygger på for høy inntekt uten skaden. Det bestrides også at det er grunnlag for erstatning for skatteulempe, idet A har en gjeld på ca 2 000 000 kroner som forutsettes nedbetalt helt eller delvis med erstatningen. En alternativ beregning basert på en lønn uten skaden på 360 000 kroner, uten årlig regulering, gir et neddiskontert tap i fremtidig inntekt på 236 443 kroner.

Etter lagmannsrettens syn knytter det seg en del usikkerhet til hvilke inntekter A ville hatt uten skaden, både hva angår nivå og årlig lønnsutvikling. I forhold til lønnsnivået fremstår det noe uklart for lagmannsretten hvilket stillingsnivå han på sikt mest sannsynlig ville hatt. Det er opplyst at han har hatt to stillinger som butikksjef i sportsforretninger, herunder i Anton Sport på X, men i begge tilfeller for en begrenset tidsperiode. Det fremgår av legejournalen 25. april 2003 at A opplevde problemer på arbeidsplassen etter at han hadde sluttet som daglig leder, og han har bekreftet dette for lagmannsretten.

Lagmannsretten finner at det sannsynlige fremtidige lønnsnivået uten skaden må settes noe lavere enn det som er lagt til grunn i As beregning, men det er ikke grunn til å sette dette så lavt som If har gjort i sin alternative beregning. Erstatningen for påført inntektstap og fremtidig inntektstap settes skjønnsmessig til 2 000 000 kroner. Rentetap er hensyntatt for påført inntektstap.

Lagmannsretten er videre enig med If i at den beregnede skatteulempe må reduseres vesentlig, og fastsetter denne skjønnsmessig til 100 000 kroner.

Med hensyn til ménerstatning, har nevrolog Ødegård i sin spesialisterklæring konkludert med at As medisinske invaliditet er 12 %. Dr. Nilsson har i sin spesialisterklæring konkludert med en medisinsk invaliditet i størrelsesorden 17 - 18 %. Særlig hensett til at dr. Nilssons erklæring er av helt ny dato og således tar utgangspunkt i As situasjon i dag, finner lagmannsretten sannsynliggjort at den medisinske invaliditet overstiger 15 %. Menerstatningen er ut fra denne forutsetning beregnet til 115 000 kroner. Kravet tas til følge med dette beløp.

Kravet på 30 000 kroner for påførte utgifter knytter seg til spesialisterklæringen fra dr. Nilsson, og tas til følge.

Samlet erstatning utgjør etter dette 2 245 000 kroner. Det er ikke nedlagt påstand om renter av erstatningsbeløpet, som dermed ikke tilkjennes.

A anses etter dette å ha vunnet saken ved å ha fått medhold i det vesentlige, jf tvisteloven § 20-2 annet ledd. Det er nedlagt påstand om erstatning etter rettens skjønn, og saken er vunnet selv om det er tilkjent et lavere beløp enn det tap A har beregnet. Det er her tale om et reelt skjønn fra rettens side, jf Schei m.fl. Tvisteloven I side 893 - 895.

A har dermed etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten fra If Skadeforsikring NUF. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som tilsier at det bør gjøres unntak fra hovedregelen, jf bestemmelsens siste ledd.

Advokat Lohne har fremlagt sakskostnadsoppgave for lagmannsretten hvor salær er oppgitt til 166 650 kroner, samt omkostninger med 5 000 kroner, begge beløp eksklusive merverdiavgift. Det er i tillegg krevd rettsgebyr, som for lagmannsretten utgjør 23 220 kroner. I ettersendt oppgave er krevd dekket utgifter til sakkyndige vitner med til sammen 17 875 kroner.

Det oppgitte omkostninger anses nødvendige og oppgaven legges til grunn, jf tvisteloven § 20-5 første og tredje ledd. Salær tillagt merverdiavgift utgjør 208 312,50 kroner og samlede omkostninger for lagmannsretten utgjør dermed 254 470,50 kroner.

Ut fra lagmannsrettens resultat bør If Skadeforsikring NUF også erstatte As sakskostnader for tingretten, jf tvisteloven § 20-9 annet ledd. Det er heller ikke her grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen.

Advokat Lohne har i samsvar med sakskostnadsoppgaven for tingretten krevd dekket salær med 156 718 inklusive merverdiavgift. Det er også krevd dekket rettsgebyr for tingretten, som utgjør 6 880 kroner, og omkostningene for tingretten fastsettes til totalt 163 598 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

Vi bistår klienter over hele landet.