Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en yrkesskade, noen ganger flere år. Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade, jfr i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved yrkesskade.

Les også våre artikler:

• Yrkesskade
• Grunnlagene for yrkesskadeerstatning
• Yrkesskadeerstatning: Erstatningspostene
• Gangen i en yrkesskadesak
• Personskade

D o m s s l u t n i n g :

Det ble avsagt slik

Saken gjelder krav om erstatning for inntektstap etter yrkesskadeulykke 14.09.1998 og bilulykke 21.09.1998. Hovedspørsmålet er om saksøkeren har hatt inntektstap som kan tilbakeføres til den ene eller begge ulykkene. A krever erstatning for inntektstap med kr. 671.576 som er oppstått i perioden 2001 til 2006.

Sakens bakgrunn:

Saksøkeren, A er født i Pakistan den xx.xx.xxxx. Han kom til Norge i mars 1993.

Den 14.09.98 ble A utsatt for en fallulykke under arbeid som hjemmehjelper i Oslo kommune. Han skled i en trapp under trappevask og falt 9-10 trinn. Han oppsøkte Romsås legesenter samme dag. I journalen er det notert at

Pas jobber som hjemmehjelp. Skulle vaske trapp hos en bruker. Falt i trappen (kl 08.30) Falt bakover og slo seg i ryggen, nedre del av lumbalcolumna og bekken, mest hø side. Litt rubor i huden i dette området. Kan belaste rygg og hofter, vondt når flektere i ryggen. Også palp. øm medialt hø. tommel, ikke smerter ved bevegelse i leddene.

Han ble sykmeldt 14. og 15.09.1998. Sykmeldingen ble forlenget til 16.09.98.

Oslo kommune har tegnet yrkesskadeforsikring. A er omfattet av forsikringen.

A meldte skaden som en yrkesskade ved melding til Norsk Forsikringsservice AS (Oslo Forsikring AS) den 21.09.1998. I skademeldingen har A oppgitt at han "skadet hele skjelettet", og at han skadet "Nedre del av ryggraden/hoftene. Nakke og skulderblad og beina."

Skaden ble godkjent som yrkesskade ved Søndre Nordstrand trygdekontor sitt vedtak av 10.12.1998.

Én uke etter fallulykken - den 21.09.1990 ble A utsatt for en ny ulykke. Denne gang ble han påkjørt fra siden i Hallagerbakken i Oslo.

Trafikkuhellet er beskrevet slik i politirapport av 23.09.1998:

"XX XXXXX (As bil, en Ford Sierra) hadde avgitt bremsespor på venstre hjul på 9,5 meter og på høyre hjul 7,5 meter inn mot åstedet. Kjøretøyet stod med fronten inn i XX XXXXX (en Skoda Felicia) sin venstre side. Fronten var kraftig trykket inn. Bilen var ikke kjørbar. (Skodaen) stod med XX XXXXX (Sierraen) sin front inn på venstre siden foran. Hele siden fra førerdør og fremover var skadet.

XX XXXXX

…

Begge førerne var litt preget av kollisjonen. Fører av enhet B (A) følte seg litt svimmel og ble etter at vi avsluttet åstedsarbeide kjørt ned på legevakten for sjekk. Det var intet å bemerke ved de to førerne. "

Skadene på As bil ble taksert til kr. 56.955,- og bilen er kondemnert. Skadeomfanget på den kolliderende bilen er ikke opplyst. A var omfattet av førerulykkesforsikring i If Skadeforsikring for bilen han kjørte.

A ble undersøkt på Ullevål sykehus etter trafikkulykken. I journal fra dr. Thea Jahr datert 21.09.98 er følgende notert om hendelsesforløpet og om skadene på A:

"Sjåfør i bil som kjørte på forkjørsvei, kom en bil fra hø. (hadde vikeplikt) og pas. kjørte inn i siden av den. Hadde bremset ned, ikke særlig stor fart. Hadde sikkerhetssele og nakkestøtte. For 2 dager siden falt ned trapp, etter dette sm. i rygg interscapulært, forverring nå. Også sm. nakke og hø. arm.

Ikke slått hodet, ikke bevisstløs. Sm. nakke kom etter noen timer. Ikke nummenhet fingre, ikke utstråling. Klager over verkende sm. hø. arm, under kons. også det samme ve. side. Føler han har svekket kraft i hendene.

US: Palp.ømhet vertebrae diffust- Innskrenket bevegelighet O-ex: Ikke utløsbare reflekser bilat. Nedsatt sens. Nedsatt kraft sidelikt bilat. I alle nivå. Pupiller/øyebv. u.a.

Rtg. negativ.

Ved ny us finnes klart nedsatt sens. I hø.o-ex sv. Til dermatom c6-C8. Det er ikke nedsatt kraft. ..

Rtg. columna og tghcolumna vurderes neg.

Vurdering: Konf. Vakthavende nevrokirurg. Pas. Henvises til CT av columna, spes C5-C7

Han bør da få en sm, rp. NSAID, ktr. her og myk krage, jfr. 21/09/98

…

Kommer tilbake fra CT, se over, det er ikke sett noen fractur. Han får derfor bløt krage, rp voltaren (tas med mat). Sykmeldes ut uken, går deretter til kontroll hos e|gen lege, bør bruke kraben minst mulig og komme i bevegelighet.

As jobbsituasjon - sykmeldinger

På ulykkestidspunktet hadde A stilling som hjemmehjelper i 100 % stilling og som kinokontrollør i 32,43 % stilling. Etter trafikkulykken fikk A fortløpende sykmeldinger. Fra oktober 1998 fikk A aktive sykmeldinger. Som hjemmehjelper arbeidet han først 3 timer annen hver dag, som etter hvert ble utvidet til syv timer annen hver dag.

Arbeidet som hjemmehjelper ble for tungt, og A ble sykmeldt fra stillingen som hjemmehjelper den 27.09.1999 frem til 10.10.1999. Sykmeldingen ble fortløpende forlenget. Han var sykmeldt og mottok sykepenger frem til 29.11.2000.

I november 2000 sa han opp stillingen som hjemmehjelper med virkning fra 30.11.2000. Fra 01.12.2000 tiltrådte han i en tilrettelagt stilling som billettselger ved Oslo Kinematografer i full stilling. Han beholdt jobben i Oslo Kinematografer frem til oktober 2006. Han gikk da over i stilling som bussjåfør.

Rygg- og nakkeplager

I den første tiden etter ulykkene hadde A rygg- og nakkeplager. I de første sykmeldingene var diagnosen i sykmeldingsgrunnlaget delvis L83 Nakke Myose/Myalgi (8 journalnotater), delvis L84 Rygg Myalgi (6 journalnotater). A hadde også senere beskrevet nakke- og ryggplager. Den 05.02.2001 var han til undersøkelse hos dr. Rafn Lindal ved Ullevål sykehus, som har notert at

I brev til If skadeforsikring av 26.02.2002 har A uttalt at han fortsatt er

"plaget av sterke nakkesmerter som forverrer mine rygg smerter og omvendt når disse kommer samtidig".

I brev av 27.08.2004 til Søndre Nordstrand trygdekontor har han oppgitt at han har drevet med trening for å avlaste smerter i rygg og nakke, men at alle behandlingsmåtene har vært mislykket.

Andre helseplager

I perioden før og etter ulykkene har A hatt diverse helseplager og belastninger som ikke kan knyttes direkte til ulykkene, og som kan oppsummeres som følger:

Somatiske plager:

Fra 1995 er det påvist blant annet følgende plager:

1995: Pancreatitt (bukspyttkjertelbetennelse)

1996: Låsning av 3 ryggvirvler, sykmelding for ryggsyndromer uten utstråling smerter i lenderyggen

1996: Gastritt (magekatarr)/nyrestein

1998: Magevondt, uspesifisert

1999: Moderat degenerert 5. skive; Det ble oppdaget "Litt utrettet thoracal kyfose og det er lett kyfosering på throacal-lumbalovergangen hvor det er 2 minimalt kileformede virvelcorpora." I brev av 05.02.2001 fra dr. Rafn Lindal, Ullevål sykehus er det notert at "man har tatt røntgen av hele ryggen som har vist en liten høyrekonveksitet oppad thoracalt, utrettet thoracalkyfose og lett kyfosering på thoracaolumbal overgangen med 2 minimale kileformede virvelcorpora,.

2002: Fall fra stol under arbeid

2002: Leddsmerter

2003 Abcess sacralcyste (byll i korsbenregionen)

Psykiske belastninger

A hadde en deprivasjonssituasjon etter at faren døde i 1975. A var da 2 år. Moren flyttet med barna til onkelen i Pakistan. Moren var avhengig av forsørgelse fra As onkel.

Familiens forhold til onkelen har vært svært vanskelig. A har i retten beskrevet at moren måtte arbeide som en "slave" for onkelen og hans familie i As oppvekst. Onkelen skal i følge A ha begått seksuelle overgrep mot As mor. Onkelen er far av As kone. Han skal ha utøvet incest mot sin datter (As kone). Han ble anmeldt for overgrepene. As kone har imidlertid trukket anmeldelsen.

På grunn av familiekonflikten, hadde A en alvorlig depressiv episode i september 2002. Han var innlagt på akuttpost ved avdeling for akuttpsykiatri, Ullevål sykehus fra 30.09.2002 til 01.10.2002. Foranledningen for innleggelsen var familiekonflikten. Onkelen skal også ha vært involvert i kriminelle forhold i Pakistan som han beskylder A for å ha stått bak. Anmeldelsene medførte at A ikke kunne reise dit. Ved innleggelsessamtalen til Ullevål sykehus har A også fortalt at han også skal være utsatt for misbruk, og at han forsøkte å ta sitt eget liv i barnealder.

Konflikten eskalerte i november 2002. A ble da slått ned av sin fetter. Han ble urettmessig varetektsfengslet som følge av slagsmålet den 20.12.2002. Han ble løslatt den 17.02.2003. Etter varetektsfengslingen fikk han kr. 101.532 i erstatning.

Sakkyndige vurderinger

Det er avgitt flere sakkyndige vurderinger i saken. Vurderingene gjelder årsaksforhold, medisinsk invaliditet og funksjonsvurdering. If Skadeforsikring har avgitt en uttalelse ved sin rådgivende lege, Arne Vilberg. I tillegg er det avgitt vurderinger av seksjonsoverlege Jens Ivar Brox og av overlege Jan Erik Ødegård. Retten finner det hensiktsmessig å gjengi deler av alle tre vurderinger. Vurderingene bygger i vesentlig utstrekning på journalnotater og sammenfatter de vesentligste forholdene i sykehistorien slik de er gjengitt i journalnotater.

I notat fra If Skadeforsikrings rådgivende lege Arne Vilberg 11.01.02, er det vist til at A

Sakkyndig uttalelse fra overlege Jan Erik Ødegård:

Overlege Jan Erik Ødegård har på oppdrag fra If utarbeidet en spesialisterklæring til If Skadeforsikring av 11.10.2003. Fra erklæringen siteres følgende:

Dr. Jens Ivar Brox har på oppdrag for skadelidte i spesialisterklæring av 26. august 2005 til skadelidtes advokat blant annet bemerket følgende:

I korrespondanse mellom skadelidte og Oslo Forsikring AS ble ansvar avvist. If Skadeforsikring AS akseperte en skadebetinget medisinsk invaliditet på 5 %. A fikk en erstatning på 5 % av forsikringssummen på kr. 200.000,- til sammen kr. 15.148,- inkl. renter.

Advokat Håvard Bjørnstad tok ut stevning på vegne av A mot If Skadeforsikring AB og mot Oslo Forsikring AS den 08.08.2006. Kravet ble bestridt i tilsvar fra Skadeforsikring datert 10.10.2006 og av Oslo Forsikring AS i tilsvar datert 13.10.2006. Retten besluttet forening av de to sakene den 26.10.2006.

Hovedforhandling ble avholdt den 2., 3. og 4. mai 2007. Saksøkeren møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner, hvorav to sakkyndige partsoppnevnte vitner. Overlege Jan Erik Øvergård ga forklaring som privatengasjert sakkyndig for If Skadeforsikring. Seksjonsoverlege Jens Ivar Brox ga forklaring som privatengasjert sakkyndig for skadelidte.

Saksøkeren har i det vesentlige anført:

Den rettslige problemstillingen er om de to ulykkene er nødvendige årsaker til tapet som oppsto fordi A måtte oppgi sin hovedstilling som hjemmehjelper i Oslo kommune. Retten må utmåle det økonomiske tapet som har oppstått som følge av dette.

Det foreligger samvirkende årsaker: Det vises til at det var kort tidsintervall mellom ulykkene og at nakke og rygg ble skadet i begge ulykkene.

I den utstrekning skadelidte har hatt en sårbar natur med hensyn til degenerasjon i ryggen eller mental helse, kan dette ha gitt gi et bidrag til å forsterke ulykkesesrelaterte plager. Det er ikke grunnlag for å anse ulykkene for å ha vært så lite vesentlige i skadebildet i forhold til andre årsaker, at en kan se bort fra ulykkene i årsaksvurderingen

Skadelidte skal "tas som han er". Saksøkte hefter for svakhet i rygg og svakhet i personlighet, noe som kan ha forsterket hans plager As sårbarhet har ikke hatt betydning i det store skadebildet.

Det er ikke grunnlag for å anta at A ville ha falt ut av stillingen som hjemmelhjelper hvis ulykken tenkes borte. Uansett er det smerter i rygg og nakke, og ikke psykiske forhold som utgjorde begrensningene for A i muligheten for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb som hjemmehjelper og som kinokontrollør. Det er ikke sannsynliggjort at det er de psykiske plagene som har vært begrensende for As mulighet til å beherske arbeidet.

Saksøkte har bevisbyrden for dette, jfr Nilsen-dommen, Rt. 2001 s 320. Bevisbyrden er ikke oppfylt.

Det er de fysiske plagene som har vært grunnen til at A fikk tilrettelagt jobben som kinokontrollør.

Ulykkene er det nødvendige, dominerende årsaken til tapet. Ulykkene spiller en så vidt vesentlig rolle i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den.

Hver av de to saksøkte hefter for hele skaden, jfr. blant annet Rt. 2001 s 320.

Skadelidte har krav på full erstatning. Han skal ha erstattet differansen mellom oppnådd inntekt med og uten skaden. Erstatningen må baseres på at A ville ha beholdt hoved- og bistillingene.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

1. Oslo Forsikring AS og If Skadeforsikring erstatter in solidum påført inntektstap etter rettens skjønn med inntil kr. 671.576,-, med tillegg av lovens rente fra 04.05.07 og med tillegg av lovens rente inntil betaling skjer.
2. Oslo Forsikring AS og If Skadeforsikring erstatter in solidum sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen for dommen til betaling skjer.

Saksøkte Oslo Forsikring AS har i det vesentlige anført:

Hendelsen den 14.09.98 er ikke årsak til skadelidtes plager. Økonomisk tap er ikke sannsynliggjort.

Skadelidte har bevisbyrden for at hendelsen har medført inntektstap. Saksøkte har bevisbyrden for at inntektstapet har andre årsaker. Det er ikke strengere bevisbyrde for den motsatte presumpsjonen, jfr. "P-Pilledom II". For at ulykken skal kunne anses som årsak til skadelidtes invaliditet, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at invaliditet skulle inntre. Dersom det foreligger andre årsaksfaktorer, må ulykken i forhold til de øvrige faktorer fremstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den, se Nilsen-dommen, Rt. 2001 s. 320.

Kriteriene som Høyesterett har stilt opp i Anne Lene Lie-dommen, Rt. 1998 side 1565 på side dommen på side 1577 er relevante i den foreliggende saken:

Vilkåret om at det foreligger et adekvat traume er oppfylt. Vilkåret om at det foreligger akuttsymptomer er oppfylt for rygg, men ikke for nakkeproblemene. Det er ikke dokumentert brosymptomer. I perioden fra 1.3.99 til 27.09.99 gikk A ikke til lege. Etter et symptomfritt intervall oppsøkte A lege den 27.09.99. En så begrenset invaliditet kan ikke være en betingelse for at tapet inntrer.

Det må sondres mellom konkurrerende og samvirkende årsaker, og retten må vurdere om det foreligger konkurrerende skadeårsaker. Dersom det foreligger konkurrerende årsaker som på selvstendig grunnlag ville ha ført til inntektstap, vil Oslo Forsikring kunne være uten ansvar.

Bilulykken og massive psykiske påkjenninger som A var utsatt for, er selvstendige årsaker til inntektstapet. Oslo Forsikring AS hefter ikke for noen av delene.

Tidsaspektet er her viktig, idet tidspunktet for at de psykiske plagene tok seg opp og familiesituasjonen forverret seg, var i 1997-98.

Nakkeskaden er et element i helhetsvurderingen. Hvis retten skal se bort fra de psykiske plagene, må det legges til grunn at nakkeproblemene har hatt en like stor betydning som ryggplagene.

Det påberopte tapet er ikke en påregnelig følge av hendelsen. Tapsperioden på 8 år er for lang. Ingen karrieremuligheter ble forspilt da ulykken oppsto. Ingen lang omskolering var nødvendig.

Oslo Forsikring AS tiltrer også If Skadeforsikring AS’ anførsler, herunder vedrørende utmåling av en eventuell erstatning.

Saksøkte Oslo Forsikring AS har nedlagt slik påstand:

1. Oslo Forsikring AS frifinnes.
2. Oslo Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra utløpet av oppfyllelsesfristen for dommen til betaling skjer.

If Skadeforsikring AB har i det vesentlige anført:

Det rettslige utgangspunkt er betingelseslæren: Hvis trafikkulykken er en nødvendig betingelse for midlertidig uførhet fra 2001 - 2006 er If ansvarlig for hele det økonomiske tap som følger av dette.

Det er ikke adgang til å slå sammen skadefølger etter flere ulykker i vurderingen, - hver årsak må vurderes for seg.

Dersom det foreligger andre årsaksfaktorer, må ulykken i forhold til de andre faktorene fremstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.

Tvilsrisikoen for årsakssammenheng påhviler skadelidte. Tvilsrisikoen for at skade hadde inntruffet av annen årsak, påhviler If Skadeforsikring.

Trafikkulykken 21.09.1998 var ingen nødvendig betingelse for uførhet i den foreliggende saken.

Det foreligger ikke midlertidig uførhet i perioden 2001 - 2006. Khyber Knah har arbeidet i full stilling i hele perioden. Det er ikke sannsynlig at han ville jobbet mer hvis en ser bort fra ulykken. En strengere praktisering av arbeidstidsregler samt at slitasjen over tid ville blitt for stor ville medført at A ikke ville kunnet fortsette å jobbe i 165 % stilling.

Trafikkulykken fremstår som et så lite vesentlig element i årsaksbildet at det ikke er naturlig å knytte ansvar til den. Det vises til at sakkyndige Ødegård avviser årsakssammenheng og at Brox er i tvil. Funksjonssvikten er uansett svært lav - under 5 %, jfr. uttalelse fra selskapets rådgivende lege Arne Viberg.

Årsaksbildet er sammensatt, og de andre faktorene dominerer årsaksbildet, jfr. utstrakt legekontakt før ulykkene. Psykiske plager er selvstendige eller vedlikeholdende faktorer. Uavhengig av årsak, er ryggplagene langt mer dominerende i årsaksbildet enn nakkeplagene. Det var ryggproblemene, og ikke nakkeplagene som utløste jobbskiftet i desember 2000. Ryggen ble ikke skadet i trafikkulykken. Retten bør ikke åpne for erstatning ved liten funksjonssvikt i sykdomsbildet som domineres av andre plager. En så lav grad av funksjonssvikt som i det foreliggende tilfellet, kan ikke forklare inntektssvikt.

Erstatning ved lav invaliditet bør avvises av preventive årsaker - fordi slike erstatning kan åpne for nye krav av tvilsom art. Slik erstatning ved lav invaliditet kan også bidra til et uheldig økt fokus på trafikkulykker som årsak til uførhet.

Subsidiært anføres at dersom retten kommer til at nakkeplager etter trafikkulykken var et såpass vesentlig element i skadebildet at det må tillegges vekt, taler dette i tilfellet for at uførhet ville inntruffet uansett.

Hvis skadelidte fungerte så marginalt at de begrensede plagene etter trafikkuhellet har hatt en vesentlig betydning, taler dette samtidig for at han ikke ville klart å fortsette i 165 % stilling.

Ved en eventuell erstatningsutmåling må det legges vekt på at bevisbyrden for inntekt påhviler kravstiller. Så omfattende arbeid som er anført av saksøkeren og over så mange år - har formodningen mot seg. Saksøkte tiltrer anførslene fra saksøkte Oslo Forsikring AS når det gjelder tapsperiodens lengde.

A ville ikke maktet å opprettholde en så omfattende arbeidsaktivitet som 165 % stilling (100 % hovedstilling og 65 % bistilling i lengden.

If Skadeforsikring AB har nedlagt slik påstand:

1. If Skadeforsikring AB (publ) v/den norske filials generalagent frifinnes.
2. If Skadeforsikring AB (publ) v/ den norske filials generalagent tilkjennes sakens omkostninger, med tillegg av rente etter forsinkelsesrentelovens § 3 første ledd fra 14 dager etter dommens forkynnelse og til betaling skjer.

Rettens bemerkninger:

Generelle utgangspunkter:

Skjønnstemaet ved vurderingen av årsakssammenheng mellom uhellene og skaden er om de har vært en nødvendige årsaker til skadene. Hvis skaden ville ha oppstått dersom uhellene tenkes borte, er uhellene ikke årsak til skaden. Det er ikke et vilkår at ulykken er den eneste årsaken til plagene.

Det vises til P-pilledom II, inntatt i Rt 1992 s 64 der Høyesterett har uttalt at "Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte".

Et særskilt spørsmål er om det foreligger konkurrerende eller samvirkende skadeårsaker. Samvirkende årsaker betegner den situasjon at hver årsak er nødvendig for skadens inntreden. Hvis det foreligger flere årsaker, må hver årsaksfaktor i forhold til øvrige faktorer fremstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til dem, jfr. blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1882 side 64 (P-pilledom II) og Rt. 2001 side 320 (Nilsen-dommen).

Spørsmålet om årsakssammenheng skal avgjøres ut fra hva som finnes mest sannsynlig. Eventuell bevistvil skal gå ut over skadelidte. Dette gjelder ikke bare ved vurderingen av om ulykken har bidratt til utvikling av skaden, men også i vurderingen av om bidraget fra ulykken har vært nødvendig for at skaden skulle inntre. Bevisbyrden går over på skadevolderen dersom denne gjør gjeldende at det er andre årsaker til plagene, jfr. blant annet Rt. 1999 side 1473 (Stokkedommen) og Rt 2001 side 320 (Nilsen-dommen).

I vurderingen av spørsmålet om hvorvidt det foreligger årsakssammenheng, vil retten i det følgende vurdere fallulykken og trafikkulykken som årsaksfaktorer og til slutt betydningen av andre årsaksfaktorer. Retten legger til grunn at A har plager i nakke og rygg, og at hvert av uhellene har gitt et bidrag til plagene. Retten har ikke kunnet fastslå med sikkerhet hvor stor del av nakkeplagene som kommer fra fallulykken og hvor stor del som kommer fra bilulykken. Tilsvarende er det ikke mulig å fastslå sikkert i hvilken utstrekning ryggplagene skriver seg fra fallulykken eller fra bilulykken. Likevel er det grunnlag for å anta at ryggplagene hovedsakelig kommer fra fallulykke, og at nakkeplagene hovedsakelig kommer fra trafikkulykken.

Fallulykken:

Retten finner at det er årsakssammenheng mellom fallulykken og As plager.

Oslo Forsikring AS har anført at kriteriene for årsakssammenheng som er oppstilt i i Anne-Lene Lie-dommen (Rt. 1998-1565) er relevante i den foreliggende saken, og at disse kriteriene ikke er oppfylt. Kriteriene går ut på at skadelidte har vært utsatt for et traume som kan skade biologisk vev og det må foreligge akuttsymptomer innen et par døgn. For det tredje må det være påvist brosymptomer fra akuttfasen til en kronisk senfase, og for det fjerde må sykdomsbildet være forenlig med det man for øvrig vet om slike skader. Det er fra Oslo Forsikring AS’ side særlig anført at det ikke er påvist brosymptomer fra akuttfasen frem til en kronisk senfase.

Kriteriene som er oppstilt i Anne Lene Lie-dommen er utformet med henblikk på whiplash-skader. Etter rettens oppfatning er erfaringene fra nakkeslengskader bare i begrenset grad overførbare til skader i ryggsøylen. Dette er også lagt til grunn i Borgarting Lagmannsretts dom av 02.04.2003.

Retten legger vekt på at A har hatt vedvarende ryggplager siden ulykken. Ryggplager er dokumentert i løpende journalnotater, spesialisterklæringer og i dokumentasjon i form av korrespondanse. Dr. Ødegård har uttalt at det er ryggproblemer som følge av fallulykken som har medført at A måtte gi opp stillingen som hjemmehjelper.

Både dr. Ødegård og dr. Brox har konkludert med at det er årsaksammenheng mellom fallulykken og senere ryggsmerter. Retten tiltrer vurderingene om årsakssammenheng mellom fallulykken og As plager. Ulykken fremstår som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den.

Trafikkulykken som årsaksfaktor

Det er grunn til å anta at nakkeplagene hovedsakelig kommer fra trafikkulykken. Det er imidlertid ikke mulig å fastslå sikkert i hvilken utstrekning trafikkulykken kan ha forsterket ryggplagene. Retten har under tvil kommet til at det også er årsakssammenheng mellom trafikkulykken og As plager.

Ved vurderingen av årsakssammenheng kan kriteriene som er oppstilt i Anne-Lene Lie-dommen gi en viss veiledning. Trafikkulykken gjelder imidlertid en kollisjon fra siden med en mulig rotasjon, og ikke en typisk whiplash ("piskesnert") - ulykke som typisk gjelder påkjørsel bakfra. Erfaringene fra nakkeslengskader er ikke nødvendigvis like relevante ved påkjørsel fra siden som ved ordinær nakkeslengskade, jfr. Borgarting lagmannsretts dom av 02.04.2003.

Nakke og rygg ble utsatt for traume i forbindelse med begge uhell. Retten finner altså at skadelidte også ved trafikkulykken har vært utsatt for et traume som kan skade biologisk vev. Det foreligger akuttsymptomer, jfr journalnotatet fra legeundersøkelsen på skadedagen. Når det gjelder spørsmålet om brosymptomer viser retten til uttalelsen fra Ifs rådgivende lege, der det er lagt vekt på at det hele tiden har vært plager til stede også fra nakken/øvre del av brystvirvelsøylen.

De to sakkyndige har kommet til forskjellige konklusjoner når det gjelder årsakssammenheng mellom trafikkulykken og As plager. Det er uenighet mellom dr. Ødegård og dr. Brox om hvorvidt det foreligger brosymptomer. Ødegård har kommet til at As medisinske invaliditet knyttet nakkeproblemer er på 5 %. Han konkluderer med at det ikke synes å foreligge noen "omfattende" ervervsuførhet. Brox har på sin side lagt til grunn at det er årsakssammenheng mellom nakkeproblemene og trafikkulykken.

Overlege Brox har konkludert med at A har en medisinsk invaliditet på 15 % knyttet til ryggproblemer, og en medisinsk invaliditet på 5 % knyttet til nakken. Brox har konkludert med at det er årsakssammenheng mellom uhellene og ryggskaden, og mellom uhellene og nakkeskaden.

Selv om Ødegård har avvist at det foreligger årsakssammenheng mellom trafikkulykken og nakkeplagene, har han angitt en medisinsk nakkeinvaliditet på 5 %.

Retten legger til grunn at A har hatt vedvarende nakkeplager fra trafikkulykken og i hele tapsperioden. Det er dokumentert at As helsetilstand er dårligere i dag enn den var før ulykken. As plager etter ulykkene kan heller ikke anses som en fortsettelse av plager som A hadde før ulykken oppsto.

If Skadeforsikring har dessuten i brev av 09.03.2006 akseptert en skadebetinget medisinsk invaliditet på 5 % som følge av trafikkuhellet.

Etter en samlet vurdering er rettens konklusjon at det er påvist at årsakssammenheng foreligger for begge ulykkene. Det var et kort tidsintervall mellom fallulykken og trafikkulykken. Hver av ulykkene har hatt tilstrekkelig årsaksevne i forhold til det konkrete skaderesultatet. Både fallulykken og trafikkulykken er så vesentlige i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til dem. Retten finner at skaden ikke ville ha oppstått dersom uhellene tenkes borte Begge ulykkene har virket sammen mot skaderesultatet. Hver årsaksfaktor faktor har spilt en vesentlig rolle i skadeforløpet.

Andre årsaksfaktorer

Det neste spørsmålet er om skadelidte har hatt en så sårbar natur at skaden ville ha oppstått uavhengig av ulykkene, og at ansvar derfor bortfaller. I Rt 1999 side 1473 er dette kriteriet formulert slik på side 1479:

"når skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen, jf. i denne retning også Rt-1997-883, se side 887. I denne dom uttalte Høyesterett at for at skadelidtes helsemessige forhold skal få "erstatningsmessige konsekvenser, må det i det minste foreligge en overvekt av sannsynlighet for at de skal utvikle seg i en klar negativ retning".

I den foreliggende saken har skadelidte hatt betydelige belastninger i form av somatiske og psykiske plager både før og etter ulykkene oppsto. De saksøkte har anført at hvis ulykkene ikke hadde inntruffet, ville skaden uansett ha inntrådt av andre årsaker. Tvilsrisikoen for den alternative skadeutviklingen er hos skadevolderne, i og med at den alternative skadeårsaken ikke har noe med de aktuelle ulykkene å gjøre. Det vises til Rt. 2001 side 320 (Nilsen-dommen).

Retten ser ikke bort fra at A har en sårbar natur som har gitt et bidrag til å forsterke ulykkesbetingede plager. Skadelidte skal imidlertid "tas som han er", jfr. blant annet Rt.2001 side 320 (Nilsen-dommen) og Rt. 1999 side 1473 (Stokke-dommen). Det legges til grunn at As psykiske problemer i det vesentlige har sammenheng med familiekonflikten. Etter 2002-2003 er familierelaterte problemer forsvunnet eller redusert betydelig. As psykiske utvikling har derfor vært positiv siden 2002 - 2003. A hadde ikke påfallende stort sykefravær før ulykkene. Han er dessuten i full stilling i dag. Retten finner ikke at de saksøkte har sannsynliggjort at det er As psykiske eller somatiske plager som har vært hindringen for As mulighet til å gjøre en tilfredsstillende jobb.

Rettens konklusjon er at det foreligger samvirkende skadeårsaker, dvs. at begge uhell uavhengig av hverandre har virket sammen mot skaderesultatet. Hver av ulykkene spiller en så vesentlig rolle i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til begge. Skadene er påregnelige følger av ulykkene.

De saksøkte er solidarisk ansvarlige for skaden. Det skal da ikke foretas en proratarisk fordeling av ansvaret mellom de to saksøkte. Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden. Det vises til Høyesterett sin uttalelse om dette i Rt. 2001 side 320, der Høyesterett uttaler at

"Etter norsk erstatningsrett skal det i tilfeller hvor det foreligger samvirkende skadeårsaker, ikke foretas noen proratarisk fordeling av ansvaret. Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden, se for eksempel Rt. 1992-64 Rt. 1999-1473, Rt-2000-915 (Dispril-dommen) og Rt-2000-1614 (Passiv røyk-dommen). Dette gjelder også i tilefeller hvor en skadeårsak har virket sammen med sykdom eller helsemessig svakhet hos skadelidte."

Erstatningsutmåling:

Erstatningsutmålingen gjelder kun beregning av tapt inntekt for årene 2001 - 2006, jfr. skadeserstatningsloven § 3-1. Skadelidte har krav på å få erstattet differansen mellom oppnådd inntekt med og uten skaden. Erstatningen må baseres på at A ville ha beholdt hoved- og bistillingene.

Partene har ikke lagt frem en felles beregning av erstatningen til bruk for retten dersom adekvat årsakssammenheng anses å foreligge.

Saksøkeren har krevd erstatning med kr. 671.576,-. Inntektstapet er beregnet til kr. 683.266,-. Det er gjort fradrag for erstatning for urettmessig varetektsfengsling med kr. 101.532,-. Netto krav knyttet til inntektstapet er 581.767,-. I tillegg kommer renter frem til 04.05.2007 med kr. 89.809,-. Beregningen er basert på at A hadde to arbeidsforhold da ulykkene oppsto. Han jobbet i full stilling som hjemmehjelp hos Oslo kommune. I tillegg hadde han bistilling med 32,43 % som kontrollør hos Oslo Kinematografer. Han tok imidlertid ekstravakter, noe som medførte at han oppebar en lønn på 65 % av full lønn som kinokontrollør.

Saksøkerens beregning er basert på at han ville hatt en betydelig lønnsøkning både i hovedstillingen som hjemmehjelper og i bistillingen som kinokontrollør. I stillingen som hjemmehjelper ville han gått fra ltr. 17 i 1999 til ltr. 18 i 2000 og 22 i 2002 og senere år. I bistillingen ville han hatt en lønnsøkning fra ltr. 17 i 2000 til ltr. 18 i 2001, 21 i 2001 og 22 i 2004.

If har fremlagt en subsidiær, alternativ erstatningsberegning for det tilfelle at årsakssammenheng anses å foreligge. Beregningen er basert på 100 % regulativlønn i Oslo kommune og 32,43 % av regulativlønn i Oslo Kinematografer. Inntektstapet for årene 2001 - 2006 er beregnet til 223.241,-. Renter frem til 15.05.2007 er beregnet til kr. 39.026.

Oslo Forsikring har ikke fremlagt en egen erstatningsberegning, men har sluttet seg til If Skadeforsikring sine subsidiære anførsler om erstatningsutmålingen.

Retten legger til grunn at A ville ha fortsatt i jobben som hjemmehjelper dersom han ikke hadde blitt utsatt for ulykkene. Videre legges det til grunn at han ville ha beholdt bistillingen som kinokontrollør. Han ville også ha tatt del i lønnsopprykkene slik saksøkeren har anført.

Saksøkte har imidlertid reist spørsmål om skadelidte han ville ha maktet å beholde bistillingen på samme nivå som på ulykkestidspunktet. Retten er enig med saksøkte If i at det ikke er sannsynliggjort at skadelidte over tid hadde kunnet opprettholde inntekter fra en bistilling som kinokontrollør svarende til 65 % av full stilling i tillegg til 100 % stilling som hjemmehjelper. Skadelidte fremstår som både arbeidsom og samvittighetsfull. Retten finner likevel å burde foreta en skjønnsmessig reduksjon av erstatningen med kr. 100.000,-. Reduksjonsbeløpet tar hensyn til renter per 04.05.2007,-. Beløpet tar sikte på å kompensere for at skadelidte over tid ikke ville ha opprettholdt innsatsen i bistillingen på det nivået som er anført. I tillegg gjøres det et fradrag i erstatningssummen med kr. 15.148,- som If Skadeforsikring utbetalte til skadelidte i henhold til brev av 09.03.2006.

Skadelidte tilkjennes slik erstatning:

Saksøkeren har vunnet frem på alle sine hovedposter. De saksøkte har tapt saken fullstendig, og skal som utgangspunkt pålegges å betale saksøkerens saksomkostninger i samsvar med tvistemålsloven § 172, 1. ledd, jfr. Rt.2004 side 282. Saken har imidlertid budt på tvil. De saksøkte har hatt rimelig grunn til å la saken komme for retten. Retten har da kommet til at hver av partene bør dekke sine saksomkostninger, jfr. tvml § 172, 2. ledd.

Domsslutning:

1. Oslo Forsikring AS og If Skadeforsikring AB (publ) v/den norske filials generalagent dømmes til in solidum å betale kr. 558.428,- til A, med tillegg av lovens rente fra 04.05.07 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

ÅRSAKSSAMMENHENG

Etter min vurdering er det liten grunn til å legge vekt på de bildediagnostiske funn. Sykehistorien tyder ikke på at han har gjennomgått kompresjonsbrudd. En degenerert 5. skive kan gi ryggsmerter, men dette funn forekommer ofte også hos friske som ikke har smerter i ryggen. En kan ikke utelukke at både den degenererte skive og de to virvlene med antydet kileform kan være en følge av ulykken, men jeg anser dette som langt mindre enn 50 % sannsynlig. Pasienten pådro seg imidlertid smerter ved fallet i trappa, mest sannsynlig en bløtdelskade og har i varierende grad hatt plager som følge av dette seinere. Ved gjennomgang av journalen foreligger det perioder hvor ryggsmertene ikke er nevnt. Dette gjelder særlig den første perioden frem til 27.10.98.

…

Etter min vurdering er det årsakssammenheng mellom pasientens plager i dag og uhellet 14.09.98 og videre trafikkskaden 21.09.98. Uhellene var imidlertid slik at en skulle forvente at han ville bli helt restituert på lang sikt. Han har etter min vurdering ingen objektive skader som følge av uhellene, men utviklet en smerte6ilstand der det er sannsynlig at de to uhellene har en betydning.

Skadelidtes symptomer og plager ved undersøkelsen i august i år er i det vesentlige forenlig med en angst- og somatiseringslidelse med depresjon. Undertegnede oppfatter dette ikke som en posttraumatisk stresslidelse relatert til de to aktuelle uhellene. Tistanden har overveiende sannsynlig andre årsaker. Skadelidte har vært til behandling hos psykiater. Det er etter min vurdering ikke nødvendig med en egen psykiatrisk tilleggserklæring for å vurdere om det er sammenheng mellom de to uhellene og hans psykiske plager. De psykiske plagene synes til dels å ha knyttet til en alvorlig familiekonflikt, men utover dette har jeg ikke psykiatrisk spesialistkompetanse for å gå nærmere inn på årsak og diagnostikk.

Ved den kliniske undersøkelsen 12.08.05 har han sterke angstsymptomer i form av muskulære kramper og hyperventilasjon. På bakgrunn av at han i mange år har hatt plager fra magen og har vært omfattende utredet uten at en har funnet en klar årsak til dette, synes jeg det er påfallende at en ved utredning av plagene fra nakken og ryggen i svært liten grad har vurdert sammenhengen med hans psykiske plager. Utredningen fra avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ullevål sykehus og spesialisterklæringen til dr. Ødegård har ikke antydet at det kan være en slik sammenheng.

Etter min vurdering er skadelidtes psykiske plager den vesentlige årsaken til at han nå er 50 % sykmeldt og til at han har vanskeligheter med å være i full stilling ved Oslo Kinematografer.

MEDISINSK INVALIDITET:

Undertegnede vurderer skadelidtes skaderelaterte invaliditet som følge av plager fra nakken etter bilkollisjonen til 5 % etter Helse- og Sosialdepartementet invaliditetstabell punkt 2.1.1. Dette er i samsvar med Ødegårds vurdering. Forskjellen er at jeg i min vurdering har argumentert for at det er en årsakssammenheng.

Skadelidtes invaliditet med hensyn til plager fra ryggen settes etter Helse- og Sosialdepartementets tabell til 10 % etter punkt 2.3.2. Jeg vektlegger ikke skjelettforandringer og har tidligere argumentert for at jeg ikke finner årsakssammenheng når det gjelder skjelettforandringene. Hans plager fra ryggen er i primærjournalen beskrevet som plager mellom skulderbladene og plager fra midtre del av ryggen. Plagene fra nedre del av ryggen synes å ha kommet på et noe senere tidspunkt.

Etter min vurdering er den skaderelaterte medisinske invaliditet som følge av den første ulykken 5 %.

Den samlede skaderelaterte medisinske invaliditet er etter min vurdering 10 % fordelt likt på de to ulykkene han var utsatt for i september 1998.

FUNKSJONSVURDERING:

Det vises til vurderingene over. Skadelidte har et svært nedsatt funksjonsnivå. Dette skyldes i hovedsak han psykiske sykdom. Det er derfor vanskelig å vurdere i hvor stor grad funksjonen er nedsatt pga. ulykkene han har vært utsatt for. Skadelidte har et meget lett fysisk arbeid og bør kunne utføre dette i tilnærmet full stilling på tross av plagene fra nakken og ryggen. Han trenger ikke hjelp til personlig hygiene. Han bør kunne gjøre enkle oppgaver i hjemmet og leke med sine barn.

Skadelidte har vært til omfattende utredning og behandling. Han trenger fortsatt psykiatrisk behandling. Fysisk aktivitet, et. Psykomotorisk behandling bør være en naturlig del av den psykiatriske behandlingen i tillegg til samtaleterapi og medikamenter. Annen symptomatisk behandling er etter min vurdering ikke indisert."

"Spesielt om skadelidte

Det dreier seg om en person som med kort tidsintervall ble utsatt for to skader. Han falt ned en trapp og fikk et kraftig traume mot ryggen. Slik uhellet er beskrevet, er det stor grad av sannsynlighet for at skadelidte har fått en kompresjonsskade med utvikling av kileform av to virvler i overgangen brystrygg/lenderygg.

Trafikkskaden var en frontkollisjon. Skadelidte vil i en slik situasjon ha blitt kastet forover for så å ha blitt fanget opp av sikkerhetsbeltet. Fra Legevakten er det beskrevet at hastigheten ikke var særlig høy. Imidlertid ble det en del skader på skadelites bil som tilsier en del biomekanisk kraft.

Det er god dokumentasjon på tidlig symptomdebut, i og med at han ble undersøkt på Legevakten kort etter.

Når en følger primærlegejournalen beskrives det også en god del smerter i nakken i den første tiden etter uhellet. Det er referert plager fra skadetidspunktet i september 1998 og de påfølgende måneder

Imidlertid har det vært et lengre intervall over et halvt års tid i 1999 der det ikke er beskrevet noen symptomer, og der han heller ikke har søkt lege.

Når han så igjen oppsøker lege, fokuseres det på at han hadde mye ryggplager. Undersøkelsen ble også rettet mot dette. Dersom han på dette tidspunktet hadde hatt sterke nakkesmerter, ville det ha vært å forvente at legen også hadde undersøkt dette og sendt han til røntgenundersøkelse for nakken. Primærlegejournalen nevner bare unntaksvis nakkeplager i det videre forløp. Det som beskrives er vedvarende ryggplager som det dominerende symptom.

I denne sammenheng er det også viktig å bemerke at ved den undersøkelsen som han hadde den 23.01.01 ved Ullevål sykehus er det gjort et ganske omfattende journalopptak med grundig undersøkelse. Det er omtalt at han har hatt nakkesmerter. Hele undersøkelsen fokuseres imidlertid på rygg, og det er også dette som refereres som hovedproblem.

I henhold til gjeldende regelverk for vurdering av årsakssammenheng, kan en konkludere med at skadelidte hadde et stygt fall en uke før aktuelt uhell der han fikk et betydelig traume mot ryggen.

I trafikkskaden fikk han en belastning av nakken, og muligens også en forsterkning av ryggplagene. Tilstanden synes å følge et biologisk forløp, og tilheler gradvis, slik at det i lengre perioder ikke er referert noe om nakkeplager i det hele tatt.

I de senere år har all fokus ved undersøkelse vært rettet mot korsrygg og brystrygg.

Ut fra kravet om at det skal være et typisk traumatlogisk forløp og brosymptomer, kan jeg knapt se at dette er oppfylt når det gjelder nakkeplager. En kan ikke utelukke at det kan ha vært et vedvarende nakkeproblem, men dette kan ikke ha vært et dominerende symptom. Det er også å bemerke at det i dag er angivelse av betydelige subjektive smerter i nakken. Mens det er lite å finne med nærmest normal nakkefunksjon. Dette vil i så fall gjøre at han har en nakkeinvaliditet som ikke er høy.

Når det gjelder fallulykken stiller det seg annerledes. Så vidt jeg kan se er det beskrevet stadige ryggplager. Dette var en yrkesskade. Etter mitt skjønn bør det her konkluderes med årsakssammenheng mellom fallulykken i trappa og senere ryggsmerter. Det som styrker en årsakssammenheng er også at det foreligger kileform av to virvler, hvilket kan gi mistanke om en traumatisk belastning av ryggsøylen.

…

I nakken har han normale bevegelsesutslag med betydelige triggerpunkter for smerter i muskulaturen. Hans nakkeinvaliditet vurderes skjønnsmessig til å ligge i området rundt 5 %. Dette er hovedsakelig vurdert ut fra subjektiv smerteangivelse og triggerpunkter i muskulaturen.

Når det gjelder hans rygginvaliditet har han en nokså markant tilstivning og påviselig røntgenologiske skjelettforandringer. Hans rygginvaliditet vurderes til å ligge på 15 %.

..

Skadelidte ble langtidssykmeldt, i hovedsak på grunn av ryggplager. Når han falt ut av jobben sin som hjemmehjelper, er dette ut fra legens nedtegnelser, utelukkende på grunn av ryggproblemer.

Han har nå annet arbeid som han åpenbart fungerer tilfredsstillende i. Han viser en god stå på-innstilling, og virker absolutt motivert for å opprettholde jobbaktivitet.

Det er anses som svært viktig at han fortsetter i arbeidet som han har ved Oslo Kinematografer. Dette arbeidet bør være velegnet for han.

Noen ervervsuførhet av betydning foreligger følgelig ikke. Han har en viss yrkesmessig uførhet grunnet ryggplagene i forhold til hjemmehjelpoppgavene, som er en tung ryggbelastende arbeidssituasjon.

"er i full jobb som kinokontrollør, men klarer ikke pleiejobb pga ryggsmerter og noe nakkesmerter.

…

Av primærlegejournalen framgår det tydelig at det er ryggplagene som er hans verste problem, og som er årsaken til hans endrete arbeidsforhold. Men, det er helt klart at han var utsatt for kraftig nok ulykke til å kunne gi nakkeplager, at han hadde akutte plager og at disse varte ved i noen måneder etterpå. I des 98 skriver primærlegen at ryggplagene som kom etter fallet på jobb, er det som plager ham mest. Slik ser det også ut til å ha vært siden. Men det har hele tiden vært noen plager til stede også fra nakken/øvre del av brystvirvelsøylen. Det er sannsynlig at disse plagene stammer fra bilulykken. Likevel framgår det tydelig av de dokumenter som ligger i saken at det er plagene fra nedre del av ryggen som hele tiden har vært de begrensende plagene for ham. At han blir deprimert av dette og av den situasjon han er i, med en kone med en del problemer og hans egen lett nedsatt evne til å arbeide sammenliknet med før uhellene, er naturligvis fullt forståelig.

Han er derfor i en uheldig situasjon med ryggsmerter som hovedproblem, noe nakke/brystsmerter i tillegg og en noe vanskelig totalsituasjon som påvirker humøret.

Plagene i ryggen har vart i over tre år (noe varierende intensitet riktignok). Det er sannsynlig at han vil slite med noe ryggplager også i årene som kommer. Nakkeplagene har også kommet og gått litt i disse årene, men vil nok også følge ham noe framover.

Den medisinske invaliditet som følge av plagene i rygg og nakke vil samlet være ganske lav (anslagsvis 10%?). Av dette vil ryggplagene utgjøre mesteparten(2/3?). Nakkeplagene, som var forårsaket av bilulykken, vil derfor kun kunne utgjøre noen få prosents medisinsk invaliditet (3-4%?) og har ikke forårsaket ervervsuførhet.

Vi bistår klienter over hele landet.